Nyheter

– Lite å frykte

De folkevalgte sier de godt kunne ha fortalt hva losjens ritualer innebærer – om det ikke hadde ødelagt opplevelsen og utbyttet for alle som skal gjennom dem.

– Det er mye mindre mystisk enn det framstilles som. Bare ritualene er fortsatt hemmelige. Det ville ikke ha vært noen fare å røpe hva de går ut på. Det ville bare ha vært teit, sier Lavrans Kierulf, frimurer og gruppeleder for Frp i fylkesutvalget.

Han sammenligner det med å fortelle hva julegavene inneholder – på lille julaften.

Forbudt

I Dagsavisen torsdag advarte toppjuristene Carl August Fleischer og Jan Fridtjof Bernt om at hemmeligholdet rundt Frimurerlosjen øker faren for kameraderi og korrupsjon.

Avhoppet frimurer Roger Karsten Aase pekte på at det kunne være vanskelig for en rådmann å si nei til et utbyggingsprosjekt, om han gjennom frimurerlosjen hadde sverget evig troskap til utbyggeren.

– Dette er jo bare tull og tøys, utbryter Rune Kjølstad, som er gruppeleder for Høyre i fylkesutvalget.

– For det første sverger man ikke evig troskap, og for det andre forbyr ordenens lover medlemmene å favorisere hverandre eller å henvise til sitt medlemskap for å oppnå fordeler.

Egenutvikling

Kjølstad, som har vært frimurer siden 1993, har oppnådd 10. grad i systemet. Han synes slett ikke det er mye hemmelighold ved den norske Frimurerlosjen.

– Jeg skjønner at så lenge noe som helst er hemmelig så vil folk lure, men dette er ikke noe skummelt. Målet er å bli bedre kjent med seg selv, slik at man kan utvikle seg som menneske. Læringen skjer gjennom ritualene, som er basert på en tidløs og genial pedagogikk fra 1700-tallet. Det ville ikke ha vært den samme opplevelsen om man kjente til innholdet på forhånd, presiserer Kjølstad.

Både han og Kierulf sier de aldri har blitt utsatt for noe press fra losjebrødrene.

Følger lovene

Frimurer Jørund Rytman (Frp) er enig.

– Jeg har til gode å oppleve at en frimurer bruker sitt medlemskap til å oppnå noe. Selvfølgelig følger man de lover og regler som gjelder for samfunnet man lever i, sier stortingspolitikeren.

– Det er ikke egentlig så mye annerledes enn å være aktiv i et idrettslag, man blir kjent med hverandre der også, konkluderer Lavrans Kierulf.

Mer fra Dagsavisen