Nyheter

- Hviler når jeg kan

per Olaf Lundteigen (61)

Stortingsrepresentant (Sp) og gårdbruker

Kommer til Drammensbiblioteket i dag med sitt foredrag «Grunnloven 200 år - fra folkemakt til fremmedgjøring?»

Hva skal du snakke om?

- I 1814 fikk Norge en grunnlov, men folkestyre fikk vi først i 1884 og kvinners stemmerett i 1913. Et folkestyre er jo et resultat av at du har en befolkning som er engasjert og interessert i samfunnet utafor seg sjøl og familien, og det må hele tida vedlikeholdes gjennom samtale og debatt. Med EØS- avtalen blir flere og flere av de viktige spørsmålene for folk avgjort i Brussel og strødd sand på av EU-tilhengere i Stortinget. Vi beveger oss vekk fra annerledeslandet og mer og mer i retning av at vi er oss sjøl nok. Tittelen på boka fra 1997 «Annerledeslandet - som ikke er seg sjøl nok», er høyaktuell også i dag.

Du har kommet inn på utjevningsmandat ved stortingsvalget for tredje gang, og mediefolk jubler: «Det er ikke det samme uten Lundteigen på Stortinget». Kommentar?

- Det er jeg veldig glad for. Kanskje fordi jeg oppfører meg litt annerledes - jeg prater mer direkte, tydelig og praktisk.

Hvordan startet din interesse for politikk?

- På 70-tallet med oljekrisa, hvor jeg forsto betydningen av økologien og samspillet mellom mennesker og natur.

Ditt sosiale engasjement er kjent og du gir arbeid til ungdom på gården?

- Jeg er bare en vanlig gårdbruker som trenger hjelp og kombinerer det med at ungdom skal få jobbe med planter og dyr. Det gir meg mye å hjelpe folk lite grann med å takle livet sitt. Jeg har hatt kontakt med fengselsvesen, Nav og barnevern og er engasjert i kirkens sosialtjeneste og at rus- og psykiatrien i Øvre Eiker fungerer. Det er et stort tankekors for meg at ikke flere folkevalgte bruker mer tid på folk som sliter i hverdagen til å bli respektert og som kan gjøre en god jobb ut ifra sine forutsetninger.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Siste boka jeg leste var i alle fall «Streik» av Tor Obrestad. Om sosiale og politiske forhold på 1800-tallet. Det er greit å bli minna på hvor brutalt det var bare for kort siden. Bøker som har skapt glede er ulike sangbøker, enten ei salmebok eller ei visebok.

Hva gjør deg lykkelig?

- Når familien har det bra, når jeg ser faren min på 91 kommer kjørende, når jeg ser utover jordene og på dyra. Og ungdommene som jobber hos meg på setra, som gleder seg til å vise fram kalvene når a bestemor kommer med smårollingene.

Hvem er din barndomshelt?

- Mine bestefedre: Per og Olaf.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg kan oppfattes som arrogant, bombastisk og så kjenner jeg ikke igjen folk. Men dette har sine naturlige forklaringer/unnskyldninger; jeg er beskjeden, samfunnsengasjert og treffer utrolig mange folk.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Det er at da sover jeg til klokka 14. Jeg hviler når jeg kan.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

- Jeg kan ta med demonstrantenes syn inn på talerstolen i Stortinget. Nå er jeg mest opptatt av klima og et nærings- og arbeidsliv som sikrer velferden.

Er det noe du angrer på?

- At mitt samfunnsengasjement av og til har gått ut over dem som er hjemme.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Med en ungdom som blir mobba og som kunne fortelle meg om sine erfaringer, så vi kan lære noe. Hva gjør vi feil når så mange blir mobba og føler at de er så lite verd? Det skulle jeg gjerne forstått bedre.

Mer fra Dagsavisen