Fryktens lønn: Avstraffelser i skolen

Korporlig straff ble endelig og kategorisk avskaffet ved Folkeskoleloven av 1936. Men gamle straffemetoder holdt stand helt fram til 1960-tallet. Skolene i drammensdistriktet var ikke noe unntak; straffene florerte her som i landet ellers.

Ved en skole i vårt distrikt kjenner vi det siste tilfellet av korporlig avstraffelse på 1930-tallet. Historien er denne: En elev hadde i sløydtimen truet læreren med kniv. Det var en så alvorlig sak at den ble tatt opp i skolens tilsynsutvalg som i samråd med læreren bestemte at eleven som straff skulle få tre slag med spanskrør. En slik avstraffelse foregikk ved at eleven måtte dra ned buksa, legge seg over pultplata og ta i mot slagene han var idømt. Det var alltid han, en gutt, aldri ble jenter straffet korporlig. Dagen for avstraffelsen var fastsatt, gutten måtte møte opp, men som ved et under slapp han unna spanskrøret: Reglene sa nemlig at én fra tilsynsrådet måtte være til stede under straffeutførelsen og da tilsynsutvalgets formann ikke møtte opp, kunne ikke læreren fyllbyrde straffen.

Koleriske og ubeherskede lærere (mannlige) kunne utøve skremmende handlinger og oppførsel overfor elevene. I et tilfelle tok en slik lærer og holdt en gutt utenfor vinduet i 3. etasje og truet med å slippe «om han ikke ble snill». Dette skjedde ved en drammensskole etter krigen. Det hendte i flere tilfeller at uartige guttelarver ble hengt opp på klesknaggen i korridoren. «Nå kan du henge der til du blir snill!»

Når bjørkeriset og spanskrøret ble fratatt lærerne, tok noen av dem til linjaler og pekestokker som de slo med. I noen slike hendelser kunne enkeltelever utvise stort mot. En ubehersket lærer ble rasende da en gutt ikke deltok i sangen ved avslutningen av skoledagen. «Rolf! Kom hit opp til kateteret! Legg fingrene dine på kateteret!» Læreren løftet linjalen. Da var det Rolf mælte: «Slår du meg nå, må du slutte som lærer her på skolen!» Da var det som om lufta gikk ut av læreren; «Gå ned og sett deg du Rolf og så kan dere gå hjem igjen alle sammen!»

Noen lærere hadde et eget grep der de tok tak i det korte håret over øret, vred og lugget så det gjorde veldig vondt. En drammenslærer fikk et lite flaterende tilnavn med henvisning til denne mishandlingen.

Men det var ikke bare de mannlige lærerne som oppførte seg voldelig. Lærerinner kunne utøve en smertelig form for damevold: Noen av dem hadde en hummerklo i sine fingre og kløp til både her og der, helst i øret, samtidig som de løftet eleven slik at han til slutt måtte stå på tærne for at det skulle gjøre minst mulig vondt.

Men like vondt som fysisk vold kunne uforstandige og udugelige lærere av begge kjønn ydmyke og latterliggjøre elever. For noen elever som ikke var utstyrt med særlig gode evner, kunne de sju årene i folke-skolen bli et sant helvete som de ikke kom unna uten varige psykiske mén. Og et knekket selvbilde.

Vi skal ikke dvele ved slike tilfeller, men fortelle om et par spesielle tilfeller skolegjerningen ble utført på:

En mor rev ut et blad bakerst i sønnens stilebok. På bladet ble det skrevet en huskeliste over hva sønnen skulle kjøpe på butikken etter skoletid. Stilebøkene ble samlet inn i norsktimene og med en gang «frøken» fikk denne stileboken i hendene, merket hun at den var tynnere enn de andre. Hun utba seg en forklaring og da den var hørt, skrev hun et strengt brev til mor der «hun fraba seg at noen forgrep seg på kommunal eiendom på denne måten».

En elev forteller: «Da jeg begynte på skolen høsten 1945, hang et maleri av bestemor bak på veggen i klasserommet. Hun hadde vært lærerinne ved skolen og døde noen år før jeg kom til verden. Da hun døde ble det stor sorg i skolekretsen; hun var en ualminnelig godt likt og en dyktig lærer. Jeg kikket av og til bakover på bildet og ønsket at jeg hadde kjent bestemor. Den gang var det slik at klassene måtte stille opp og gå rolig og pent inn og stille seg ved pultene til det ble sagt «Sitt ned!» Jeg hadde vel ikke oppført meg skikkelig under innmarsjen og ble av frøken kalt fram til katetret. I en spydig tone ble jeg gjort oppmerksom på at slik oppførte en seg ikke i hennes klasse. «Hva tror du din bestemor ville ha sagt hvis hun hadde sett deg nå?» Jeg følte bestemors blikk i nakken, skammet meg og følte det sterkt urettferdig at hun brukte bestemor mot meg.»

I vår tid har eleven fått nye muligheter til å ta igjen hvis de føler seg urettferdig behandlet: En barneskoleelev her fra distriktet følte seg meget urettferdig behandlet av læreren. Han stengte seg inne på do, ringte politiet og meldte at de drev barnemishandling «her på skolen». Politiet rykket pliktskyldig ut til skolen og saken endte med at ingen elever fikk lov til å ha mobiltelefon med seg på skolen.