Nyheter

Ny rapport om framtidas arbeidsliv: Teknostress og manglende skille mellom jobb og privatliv

Å jobbe alene på hjemmekontor kan være en utfordring, men det er også framtida. En ny rapport avslører hvordan ny teknologi vil endre våre arbeidsliv på godt og vondt.

Denne saken ble først publisert mai 2020. Vi har hentet den fram til glede for nye lesere.

Under koronakrisen har vi fått oppleve helt konkret hvor mye digitale kommunikasjonsformer, digitale plattformer og sosiale media har endret måten arbeid utføres og organiseres på.  Hjemmekontor er noe mange av oss kan påregne å måtte fortsatte med til godt over sommeren. I det siste har både byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap) og byråd for miljø og samferdsel, Arild Hermstad (MDG) oppfordret Oslo-bedrifter til å opprettholde hjemmekontor fram til sommerferien. For noen er det en befrielse å kunne jobbe hjemmefra og har større innflytelse over egen tid og eget arbeid, for andre er det mer problematisk. Men er hjemmekontorlivet fritt og godt eller frustrerende og ensomt?

– Det er alltid vanskelig å definere hvordan hver enkelt opplever er slik situasjon fordi det vil være store, individuelle forskjeller, sier forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Jan Olav Christensen til Dagsavisen.

Les også: Koronakrisen har gitt oss forsmak på fremtidens arbeidsliv

Ny studie

En ny studie om fremtidens arbeidsmiljø, gjennomført av STAMI i samarbeid med flere andre nordiske land peker på noen av utfordringene det nye, mer selvstendige, teknologistyrte arbeidslivet vil medføre. I en fersk rapport der de på mulige konsekvenser som digitalisering og nylig innførte teknologier har for arbeidstakeres arbeidsmiljø, helse og velvære. Utfordringene knyttes til en ny type teknostress og at grensen mellom arbeid og privatliv bare blir mer og mer utydelig.

Teknostressbegrepet beskriver forskjellige typer belastninger som følge av ny teknologi, spesielt digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det dreier seg om hvordan nye teknologier invaderer privatlivet, spesielt med deltakelse i sosiale medier, og det igjen fører til økende kompleksitet i arbeidet, og økt arbeidsbyrde siden man til en stadighet må lære seg nye verktøy og oppgaver og jobbe raskere.

– Utfordringene kan være helt konkrete og banale ting som for eksempel at det arbeidsutsyret man har ikke fungerer. Da kan man fort oppleve at man ikke får gjort jobben sin skikkelig fordi det går så mye energi på å fåt ting til å fungere, sier Jan Olav Christensen og peker på svakheter i teknologien som ødelegger konsentrasjonen – noen mange av oss har kjent på under koronakrisen.

– Ja, det kan være alt fra skypemøter som logger deg av hvert femte minutt, eller digitale kommunikasjonsplatformer som forstyrres av meldinger som plinger inn med jevne mellomrom. Alt sånt som bryter opp kommunikasjonen, konsentrasjonen skaper irritasjon  og gjør at du føler at du går glipp av viktig informasjon, sier Christensen.

Les også: Sommerjobbkrise for ungdommen: Ni av ti bedrifter sier nei til sommervikarer

Mobbing og trakassering

STAMI-forskerne har delt studiene inn i syv kategorier etter hva de handler om: innføring av nye teknologier, krav forbundet med informasjons‐og kommunikasjonsteknologi (IKT), såkalt telepress forbundet med nye tilgjengelighetskrav som forstyrrer balansen mellom arbeid og privatliv. Og holdninger angående teknologi, og teknologi‐relatert trakassering og utilbørlig atferd.

– Teknologier som benyttes i arbeidet kan for eksempel ledsages av økte tilgjengelighetskrav eller normer, økte krav til arbeidsmengde og økt vanskelighetsgrad. Dette kan igjen føre til problemer med å balansere arbeid og privatliv, manglende restitusjon og en rekke andre potensielle utfordringer for helse og velvære, sier Jan Olav Christensen.

Les også: Tror vi må feire 17. mai med smittetiltak også neste år

Utydelig ledelse

Mange arbeidstakere opplever i dag også usikkerhet og utrygghet knyttet til egen kompetanse og muligheten for at arbeidsoppgaver endrer seg eller erstattes av nye teknologiske løsninger som de ikke mestrer. Rapporten avdekker at slike opplevelser gjerne forbindes med lav organisasjonstilhørighet, lav jobbtilfredshet, negative følelser, utbrenthet og også økt forekomst av mobbing, som igjen vil ha negative effekter både på arbeidsmiljøet og arbeidstakeres psykiske og fysiske helse. Men forskerne ser også positive effekter på arbeidstakerens velvære med innføring av mer teknologi.

– Jeg tror mange opplever det som nyttig og bra at de får bedre styring over egen tid. Det kommer litt an på hvilke oppgaver man er satt til å løse. Vi skal ikke glemme at for mange er en arbeidsplass og kollegaer også et sosialt nettverk, og at dersom man blir sittende alene på et hjemmekontor kan opplevelsen av ensomhet forsterkes.

– Potensialet for negative eller positive effekter avhenger i stor grad av hvilken sammenheng teknologien innføres i, den spesifikke funksjonen den har og måten den innføres på, sier Jan Olav Christensen.

STAMIs studie er en del av et stort Nordisk prosjekt «Fremtidens arbeidsliv: Muligheter og utfordringer for den Nordiske modellen» og er et samarbeidsprosjekt mellom fem forskningskonsortier i de fem nordiske landene. Forskningsstiftelsen Fafo leder hele prosjektet. Statens arbeidsmiljøinstitutt har sammen med Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark ansvar for arbeidsmiljø-delen av studien.

Les også: Usikker fremtid for skateparken: – Hvis tilbudet forsvinner blir det nok ramaskrik (+)

Mer fra Dagsavisen