NHO avviser regjeringens krav om fritt skolevalg

NHO avviser begge regjeringens lovforslag til karakterbasert opptak for videregående skole, såkalt fritt skolevalg. Det er de ikke alene om.

I fjor varslet regjeringen at den vil innføre fritt skolevalg hos alle landets videregående skoler, der det per i dag er opp til fylkene å bestemme inntakssystem. Fritt skolevalg er opptak basert på karakterer, i motsetning til nærskolemodellen, der man må gå på den skolen man geografisk sogner til. Høringsrunden utløp 31. desember. Begge regjeringens lovforslag innebærer at karakternivå alene avgjør om en elev får skoleplass.

Avviser

– NHO avviser begge forslagene, sier Sonja Lovise Berg, avdelingsdirektør for kompetanse og innovasjon i NHO til Klassekampen.

– NHO er i prinsippet for valgfrihet, og det skal lønne seg å oppnå gode karakterer. Samtidig ser vi at fritt skolevalg med karakterbasert inntak kan ha uintenderte negative konsekvenser for noen elevgrupper, sier Berg.

Ifølge Utdanningsnytt sier 80 av 140 høringssvar tvert nei til begge forslagene. Ni av landets fylker er negative, nesten hele utdanningssektoren, og store aktører som LO og KS.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Grunnleggende verdi

Blant motargumentene er svekket lokaldemokrati, fare for skolenedleggelser i distriktene, økt karakterpress i skolen, framveksten av A -og B-skoler, og at elever kan måtte reise langt for å få utdanningen de har krav på.

Høyres Kent Gudmundsen sier til NTB at fritt skolevalg er en grunnleggende verdi for elevene. Han understreker overfor Klassekampen at det er rom for justeringer.

– Vi er opptatt av å lytte til hvordan gjøre fritt skolevalg best mulig, sier Gudmundsen, som er medlem av utdanningskomiteen på Stortinget.

– Virkelighetsfjernt

Martin Henriksen i Ap vil stanse forslaget og varsler at partiet kommer til å fremme sak i Stortinget neste uke.

– Dette er et virkelighetsfjernt forslag som viser hvor lite Høyre forstår av Norge utenfor regjeringskvartalet. Å tvinge alle fylker til såkalt fritt skolevalg gir økte forskjeller mellom elever og er den største trusselen mot en desentralisert skolestruktur på mange år, sier han.