– Nesten alle har cellulitter, og strekkmerker, og veier litt mer enn de skulle ønske

Pupper og hårvekst, mensen og kviser. Puberteten er vanskelig. Nå også med andres «perfekthet» i alle kanaler. Så foreldre må skjerpe seg. Legg vekk mobilkameraet litt! ber «Jenteboka»-forfatter.

– Barn og ungdom fortjener å tas minst like seriøst som voksne. Solid og kvalitetssikra fagkunnskap om kroppen, i en åpen og avslappa tone, sier Nina Brochmann til Dagsavisen.

Hun og Ellen Støkken Dahl er forfatterne av «Jenteboka». Den har undertittelen «Ellen og Ninas guide til puberteten», og er nettopp det: En innføring i hvordan kroppen forandrer seg, og hvorfor, og hva som skjer med følelsene, tankene og seksualiteten de ofte turbulente og forvirrende årene i overgangen fra barn til voksen.

De to legene, som også sto bak bestselgeren «Gleden med skjeden» for voksne, skriver informativt om hårvekst og mens og kviser, om hjernen og følelser, lyst og onani. Dessuten om nyere problemer, som spredning av nakenbilder og sosiale mediers retusjerte skjønnhetsidealer.

Dette skrev Dagsavisen om «Gleden med skjeden»: Vaksine mot kroppsskam

Suksess

«Jenteboka» har blitt en kjempesuksess. Den fikk kjempegode kritikker, og har ligget på bestselgerlista for generell sakprosa, der også bøker for voksne er med, helt siden den kom ut. Dessuten er «Jenteboka» solgt for utgivelse i tolv land, og oversettes til store språk som tysk, fransk og russisk.

– Utrolig stas! Vi gleder oss veldig over at så mange jenter kommer til å finne «Jenteboka» under juletreet og blir trygge på og glade i kroppen sin, sier forfatterne.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Perfekt på Insta

Veldig mye med puberteten er likt nå som det var før, da forfatterne selv, eller deres foreldre, var tenåringer, mener Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl.

– De grunnleggende utfordringene med at kroppen endrer seg er like, på tvers av landegrenser og tider.

Men, det sagt, legger forfatterne kjapt til, så fins det en del spesielle moderne utfordringer. Stikkord: sosiale medier.

– Det gjelder særlig den ekstreme eksponeringen unge folk utsettes for døgnet rundt i sosiale medier, om at de må være kule og pene og trente og hele den bøtteballetten der. Presset er tøft nok for oss som er voksne. Det kan ta selvtilliten fra noen hver å skrålle gjennom alt det perfekte på Instagram, sier Brochmann.

– Men da vi vokste opp hadde vi fri fra andres bragder innimellom. Vi hadde friminutt der vi fikk lov å bare være oss selv, uten å måle oss opp mot alle andre. Det er så utrolig viktig for unge!

Les også: Plastinnpakning og 18-årsgrense måtte til for å få solgt norsk feminismebok til Russland

Legg bort mobilen

Derfor har Jenteboka-forfatterne en oppfordring:

– Den uvanen mange har med å ta bilder og videoer av barna sine hele tida, er med på å forsterke følelsen barna forteller oss om, av at de alltid er på utstilling. Vi forsterker den intense følelsen unge mennesker allerede har av at de aldri kan slappe helt av og drite seg ut litt. Vi bekrefter følelsen av at andre hele tida har lov å se på og bedømme og si noe om kroppene deres og hvordan de presterer. Men det går faktisk an å være til stede på luciatoget eller juleavslutningen uten å ta bilder! Du kan bare se, og ha øyekontakt med barnet ditt, sier Nina Brochmann.

Sex vs. porno

De to forfatterne er ikke redde for å ta stilling også i boka. «Det aller, aller viktigste som de glemmer i porno», skriver de for eksempel, «er kjærlighet og nærhet. Sex er kosing, stryking, kiling, kyssing og klemming. Det er kløning, famling og usikkerhet».

Da har de allerede forklart at porno er skuespill og ikke vanlig sex, og at det slett ikke er vanlig i virkeligheten at menn har så stor penis, at det kommer så masse sæd og at folk holder på i så avanserte stillinger som de gjør i porno.

Les også: Et frodig, vått sted (Dagsavisen+)

Være voksne

Eller de skriver rett ut at reklameplakater med appelsinhudfrie modeller er retusjerte, med andre ord «bare juks», og «spør du oss, er det bedre å bruke tida sin på noe morsomt eller nyttig enn å sørge over noen smilehull på rumpa», siden kvinner flest har cellulitter.

– Det tok tid å tørre å være så tydelige. Vi er leger, og vil ikke skrive noe vi ikke har faglig belegg for å si. Så i starten skrev vi mye sånn «på den ene sida og på den andre sida», men det ble bare rot, og måtte kuttes ut. Hvorvidt man er fornøyd med appelsinhud eller ikke er jo ikke legevitenskap. Men selve grunntanken med hele «Jenteboka» er å gi jenter trygghet og glede over sin egen kropp. Da er det viktig å være de voksne som faktisk sier ting rett ut: Nesten alle har cellulitter, og strekkmerker, og veier litt mer enn de skulle ønske. Det er ikke så farlig! Unge folk får beskjed hver dag om at de må være perfekte, hvis ikke er de ikke gode nok. Da må vi voksne være tydelige på at de er helt strålende i seg selv, sier Nina Brochmann.

«Gutteboka»

Det gjelder også gutter, så klart.

– Vi har bestemt oss for at nå skal vi skrive «Gutteboka». Planen er å fange de utfordringene som fins med å vokse opp som gutt i dag. Men siden ingen av oss har vært gutter selv, trenger det en annen type research og kildearbeid. Vi er i gang, de første samtalene med gutter og menn skjer nå i desember, sier forfatterne.