Ridder Glenn fra Drammen

Glenn Hole hjalp kvinne som ville etablere kloster på Vestlandet, og den georgiske kirkens patriark med parkinson-rehabilitering. Da ble han jammen slått til ridder.

Hvem: Glenn Hole (43)

Hva: Konsulent - med MYE utdannelse innen ledelse og administrasjon.

Hvorfor: Ble i høst slått til ridder i Georgia.

23. oktober fortalte du i Dagsavisen Fremtiden om rasismen mange utenlandsadopterte møter. Du nevnte da at du ble adoptert fra Indonesia til Ålesund – bare seks måneder gammel. Hvordan havnet du i Drammen?

– Jeg har bodd lenge på Østlandet, helt siden siviltjenesten. Da jeg var leder for forretningsutvikling og logistikk i Orkla Media Distribusjon jobbet jeg i Tønsberg, mens kona jobbet på Ås. Vi bestemte oss for å bo et sted midt mellom arbeidsplassene – og dermed ble det Drammen. Det har vi ikke angret på.

Les også: Adopterte Glenn Hole ble spurt om når han skiftet navn

I høst har du gått hen og blitt ridder. Kan du forklare hva dette handler om?

– Mens jeg var direktør for en rehabiliteringsinstitusjon i 2015, fikk jeg høre om en dame som ønsket å få etablert et georgisk kloster på Vestlandet. Siden jeg er veldig opptatt av mangfold og brubygging – ikke minst mellom religioner – bestemte jeg meg for å hjelpe henne, selv om jeg ikke er ortodoks selv.

– Jeg lærte henne hvordan hun kunne jobbe politisk og for å få inn funding – og etter hvert vakte min innsats oppsikt i Georgia. Kanskje mest fordi jeg ikke tjente økonomisk på dette selv.

– Dermed ble jeg invitert til å besøke den georgiske kirken i Georgia, der jeg blant annet fikk møte kirkens patriark (den øverste lederen i den Georgiske Ortodokse Kirken, red.anm.) – og ble kjent med at han led av parkinson. For å komme på rehabilitering måtte han imidlertid reise utenlands. Jeg fant ut at Georgia sendte masse pasienter til rehabilitering i Europa hvert år, for de hadde ikke noe slikt tilbud selv. Siden dette var mitt felt, rådet jeg dem til å heller bygge opp egne rehabiliteringsinstitusjoner – og bidro til overføring av kompetanse, slik at de kunne få det til.

– Du kan si det var en del av det jeg gjør for å skape en bedre verden – om enn i det små. For dette økumeniske og bilaterale arbeidet ble jeg slått til ridder – og jeg mottok også deres høyeste utmerkelse; Storkorset.

Les også: Fikk beskjed om å gå ut av køen fordi det var for mange innvandrere inne

Hva gjør du til daglig, når du ikke redder jomfruer fra ildsprutende drager?

– I tillegg til konsulentvirksomheten, gjør jeg det jeg kan for å bygge et inkluderende samfunn. Som jeg har fortalt har også jeg møtt på rasisme, selv om jeg har valgt å ikke fokusere på det. Jeg vil heller bidra til forbedring, blant annet ved å stille som mentor for Universitetet i Sørøst-Norges mentorprogram, i samarbeid med næringslivsforeningen, Rotary og Econa.

På din hjemmeside kan man lese at du blant annet har tatt en mastergrad og en doktorgrad innen ledelse, administrasjon og endringsprosesser, ved å studere på deltid i 14 år – i tillegg til fulltidsjobb. Hvordan klarer man det?

– Jeg har bare aldri klart å sitte stille lenge av gangen, heller ikke på skolebenken. Dermed passet det meg bedre å studere noen timer på BI på kveldstid – etter jobb. Deretter ble det Mastergrad i London, hver fjerde helg, fra fredag morgen til søndag ettermiddag. Doktorgraden tok jeg via «distance learning». Det startet med en ukes samling i Wien, deretter samlinger hvert kvartal – og mye online undervisning. Men opprinnelig er jeg utdannet kokk. Jeg vokste opp på en gård, der vi slaktet selv – og lagde alt fra bunnen av. Jeg er fortsatt veldig glad i å lage mat.

Les også: – Jeg synes rasismedebatten sporer helt av

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Foruten bibelen har biografien om Bill Marriott «Success is never final» betydd veldig mye. Her lærte jeg om tjenende lederskap og hvor nyttig det er å skaffe seg en mentor.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg må nok si bestefaren min. Jeg var masse med ham, for eksempel fisket vi og gjette sauer. Jeg lærte veldig mye av ham.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da lager jeg noe skikkelig god mat og drikker champagne. Er det bare til meg blir det gjerne potetball (raspeball, red.anm.), som er en rett jeg har vokst opp med. Men verken kona, som er russisk, eller ungene liker det. Til dem blir det alt fra fisk og kjøtt til kantareller – og nå nylig gresskarsuppe.

Hva liker du minst ved deg selv?

– Jeg er veldig utålmodig. Før jeg flyttet til Østlandet hadde jeg nok også litt for lett for å kalle en spade for en spade. Jeg har lært meg å pakke inn budskapet litt mer nå, men synes nok fortsatt det er lettest å snakke med folk på gulvet.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kofi Annan. Jeg møtte ham i Oslo i 1996, men skulle gjerne hatt en lengre samtale med ham.

Les også: Setter inn ekstra skolebusser etter trengsel