Mons (4) skal gå Norge på langs: – «Ut på tur, aldri sur» er helt feil, spør du meg

Hvem: Ingrid Alm (33) fra Hokksund. Jobber i barne- og ungdomspsykiatrien. Bor i Oslo med familien.

Hva: Skal gå hjemmefra og til Nordkapp fra mars til november, med mannen Ole Thomas Helgesen (33, fra Sylling), sønnen Mons (4) og hunden Ito (6).

Hvorfor: Det lurer jeg også på...

– Drømmen er å gå ut døra, labbe opp Akerselva, inn i Nordmarka og bare fortsette nordover så langt vi kommer på ti måneder.

Okey, jeg tror jeg bare må spørre. Hvorfor? Hvorfor i all verden?

– Hehe, godt spørsmål. Vi har lenge tenkt å gjøre noe gøy før Mons starter på skolen. Min opprinnelige tanke var backpacking i Sør-Amerika, men så kom koronaen. Ole har alltid vært en Lars Monsen-light-type, som introduserte meg for friluftslivet. Så dette prosjektet er et produkt av min eventyrlyst og hans friluftsglede.

Her er «la famiglia». Foto: Privat

Ta på seg fjellskoene og bare gå og gå høres ganske digg ut, men det er vel ikke så lett?

– Vi hadde en slags generalprøve i sommer. Vi hadde tre uker på å gå fra Hovden til dyreparken i Kristiansand. Vi kom halvveis. Sekkene våre var for tunge, og vi hadde vært for ambisiøse. Nå har vi lært at vi må handle hver 10. dag, eller stoppe på selvbetjente DNT-hytter underveis.

Gikk det skeis på noe tidspunkt med fireåringen på tur?

– Eeeh... ja. Det var juli, fjellet, og norsk sommer. Dag tre våkna vi opp til snøstorm. Vi var gjennomvåte, og hadde kun tynne vanter til Mons. Så han endte opp med raggsokker på hendene. Heldigvis gikk ruta vår langs en DNT-hytte, sånn vi kunne ligge og tørke, og fråtse i fruktkompott og pannekakerøre.

Mons presenterer sommer-ekspedisjonens store oppfinnelse: Sokkevott. Foto: Privat

– En prøvetur på tre uker versus ni måneder. En liiitta forskjell der. hva tror du blir mest utfordrende på den store ekspedisjonen?

– Kanskje at vi nå har en fireåring, som begynner å danne vennskap. På tur i sommer ropte han «er det noen andre treringer her» utover fjellet. Han praktisk talt  overfalt de vi traff på hytter med «hvor er barna deres?». Så jeg er mest spent på hans trivsel over tid, og hvor lei han blir av oss. Men vi håper folk vil gå noen etapper med oss.

– For det sistnevnte er det kanskje greit han ikke er tenåring, hehe. Men hvordan blir turen annerledes når Mons er med?

– Hvis det bare hadde vært meg og Ole, hadde vi nok blitt veldig opptatt av å telle kilometer, gå effektivt og absolutt å nå frem til Nordkapp. Nå blir vi tvunget til å være til stede. Vi får oppleve verden gjennom fireåringens øyne. De tingene vi har tatt for gitt, som å kjenne på mose eller lukte på et tre. Om vi ikke kommer oss lenger nord enn Bodø, så, jaja. Det er å være ute som er fokuset.

Ikke mye sommerfølelse å skimte på fjellet i juli... Foto: Privat

Hvordan reagerte Mons da dere lanserte ideen?

– Han har ikke et tidsbegrep helt enda, stakkars. I sommer sa vi at «nå skal vi på en lang tur». Etter én dag ville han være framme, fordi vi sa at målet var Kaptein Sabeltann. Løsningen ble å ta en fluortablett hver dag. Da kunne han se at innholdet i glasset ble mindre.

Det er jo litt spennende å tenke på hvordan denne turen kan påvirke ham videre i livet...

– Ja, det er vi litt spent på. Vi fratar ham jo barnehagen og lekekompiser, men så får han heller en tilstedeværelse med foreldre som ikke har tankene på jobb 24/7, og eventyr som å drepe og spise en fisk. Det får han ikke på asfalten på Sagene.

Det er kanskje ikke så mange unger som hopper i taket når man foreslår å gå tur, så hva frister du med?

– Det er høy hyggefaktor, og mye kos. Vi leker for eksempel rødt lys og gjemsel på veien. Jeg har inntrykk av at mange foreldre blir engstelige om ungene ikke har det bra ute, men de gråter jo og blir sinte innimellom, uansett hvor de er. Det betyr ikke nødvendigvis at turen er mislykka. «Ut på tur, aldri sur» er helt feil, spør du meg. Jeg tror den tanken kan ødelegge turen litt.

– Første gang Mons klagde på at han ville hjem da han var ute på tur, spurte jeg hva han savnet. «youtube» var svaret. Da tenker jeg det er helt greit å forbli ute, hehe.

Kanskje et kampsport-triks Mons har plukket opp fra youtube? Foto: Privat

Hva gjør deg lykkelig, da?

– Kombinasjonen av lek, natur, familie og venner i en eller annen variant. Og å klare å være til stede i det.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Bøkene som har inspirert til denne turen har vært «Oslos nære villmark» av Marius Nergård Pettersen, «Gå» og «Stillheten i støyens tid» av Erling Kagge.

Hva gjør du når du skeier ut?

– I hverdagen er det å skru opp musikken, og danse rundt i raggsokker. Nå om dagen går det mye i kakao og krem med tutti frutti-strøssel og kvikklunsjstang.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det må bli crewet jeg skal være i telt med i ti måneder.

Ja takk! Denne kan varme opp kalde kvelder. Foto: Privat