Har gitt julegaver til 1.519 barn

– Man kan liksom ikke si «se så flinke vi er!», når man vet at noen likevel våkner på julaften av at mamma gråter, fordi hun ikke hadde penger til jul dette året heller.

Hvem: Ronny Johnsen (44)

Hvorfor: Han er mannen bak Rett fram opplevelser, som fram mot jul har arrangert 23 julaftener for vanskeligstilte familier i Drammen. Da Dagsavisen Fremtiden kontaktet ham lille julaften gledet han seg like fullt til sin 24. julefeiring – og mammas medisterkaker.

Hvordan ser dagen i dag ut, Ronny?

– Egentlig regnet vi oss ferdige med juleinnsatsen i går, men av erfaring vet jeg at lille julaften blir litt kaos uansett. Da kommer henvendelsene fra dem som i det lengste har håpet at de skulle greie å lage jul for familien på egen hånd, og som har prøvd alt men nå ser at de likevel ikke får endene til å møtes. De har kviet seg veldig for å spørre om hjelp – men så kommer de likevel, sånn i siste liten. Da gjør vi alt vi kan for å hjelpe dem også.

Jeg hører du har hatt en enda mer travel førjulstid enn vanlig?

– På grunn av alle koronarestriksjonene er det jo begrenset hvor mange vi kan samle av gangen, så nå har vi stelt i stand 23 julaftener for 23 familier – i lokalene våre i Drammen. Da snakker vi full middag, juletre, gaver og det hele. Gårsdagen var likevel krona på verket. Da stilte mer enn 50 frivillige opp, fordelt på 32 biler, for å kjøre ut totalt 1.519 gaver til fattige barn i Drammen. Siden vi alltid har tenkt at vi bare skal gi bort gaver vi hadde blitt glade for selv, betyr det at det har blitt mange uker med gavekjøping og gavepakking.

– For vi går inn i hver familie – og husker hva slags interesser barna har og hva de har snakket om på seilturer i sommer for eksempel. Alle skal få en gave de har ønsket seg. Så vi snakker ikke bare om 1.519 gaver, men én gave til ett barn – ganger 1.519. Det føltes virkelig utrolig – å se mange i sving med å få ut julegaver til alle disse ungene.

– Samtidig føles det ugreit å være stolt også. Man kan liksom ikke si «se så flinke vi er!», når man vet at noen likevel våkner på julaften av at mamma gråter, fordi hun ikke hadde penger til jul dette året heller.

Hvor får dere tak i alle disse frivillige?

– Vi liker å involvere mennesker i dette prosjektet vårt – og baserer det meste av driften på støtte fra næringslivet. Under alle julefeiringene stiller disse bedriftene også med frivillige, og når de først har vært her en gang blir de engasjerte og kommer ofte tilbake.

– I år fikk vi i tillegg penger fra Lychefondet – øremerket gaver. Da bestemte vi oss for å lage den råeste gaveaksjonen vi kunne – og sånt smitter.

– Nå har vi jo også har vært gjennom et veldig tøft år, der mange flere kjenner noen som har mistet jobben eller som har gått konkurs, som ikke får penger fra Nav – og så videre. Det skaper en større bevissthet rundt folk som sliter, og det gjør at flere vil hjelpe. Her kan de det, enten de tilbyr pengestøtte eller arbeidskraft, og de ser at hjelpen kommer fram.

– Men jeg innrømmer at vi ikke jobber helt forsvarlig her i desember altså. Vi to som har dette som jobb har altfor lange dager – og det gjelder også vår flinke frivillige Hanne Aadalen, som har ansvar for at rett pakke kommer fram til rett barn. Sjøl har jeg vel jobba rundt 18 timer i døgnet siden 4. desember. Dette er ikke stedet du kommer på HMS-inspeksjon, kan du si.

Les også: Fikk 20.000 i julegave fra politikerne: – Betyr mye at de ser oss

Men etter så mye jul – gleder du deg fortsatt til ribbe på julaften?

– Ja, og i hvert fall i år. På grunn av smittevernhensyn må vi kaste all julemat som ikke blir spist av gjestene her. Så vi får ikke smake i det hele tatt. Midt i ribbelukta har jeg bestilt pizza til de frivillige hver kveld.

Hva kan du selv ikke være foruten på julaften?

– Det er jo ribba da – og mammas medisterkaker. De er litt mindre – og ekte medister, ikke sånne farsegreier. Siden jeg har bursdag første juledag baker hun også kake, så hver julaften har vi sjokoladekake med romessens i. Det er ikke vits med julemiddag hvis vi ikke kan avslutte med den kaka. Også er jeg oppvokst med en far som alltid tok oss med bestefars grav på julaften. Etter at min egen far døde har jeg tatt det med meg videre. Pappa er begravet på en stille og flott plass på Åssida – det renner en liten bekk rett ved siden av og greier. Når man først må, så er dette en tradisjon som gir meg ro. Å tilbringe et kvarters tid der er faktisk ganske fint.

Les også: Ingen organiserte julefeiringer for enslige i år

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Og tok de enn vårt liv» av Per Hansson – om en familie som gjemte noen barn i kjelleren sin under krigen. Det var første gang jeg skjønte hva krig var – og hvor tøffe folk kan være, at de setter sine egne liv i fare for å redde andre.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å våkne en helt vanlig tirsdag med datteren min og alt er bra. Og når jeg spiser lunsj på matta på Consto Arena i Mjøndalen, for det betyr at vi har slått Godset eller rykka opp.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Donald Trump, og jeg tror det ville vært verre for ham enn for meg. Jeg ville spurt ham: «Hvorfor?». Hvorfor er han som han er? Er han slik på ordentlig – eller er det en rolle? Nå har vi sett ham i intervjuer i mange år, men vi har vel til gode at han faktisk snakker politikk. Det er bare løgner og skittkasting og enorme mengder selvskryt. Likevel er omtrent halve USA på hans side, selv om han til de grader splitter folk og skaper en farligere verden. Jeg sliter virkelig med å forstå dette – at det i det hele tatt går an.