Nyheter

Finnmarkingen som elsker Drammen

Når Ken-Thomas Johansen overhører «nå kommer den blinde musikeren», pleier han å si, høyt og med et glimt i øyet, at det gjør at han kan høre dem mye bedre.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Hvem: Ken-Thomas Johansen (46)

Hva: Opprinnelig fra Mehamn, men flyttet til Drammen der han i 2011 fikk oppfylt drømmen om å bli profesjonell musiker.

Hvorfor: Har skrevet en kjærlighetsvise til byen han elsker. «Elvebyen» kommer ut 7. august.

Hva er det med Drammen som er så spesielt at du har valgt å skrive en sang som hyllest til byen?

– Folk har tatt meg så godt imot her i Drammen helt siden jeg kom, og som musiker er det ingen tvil om at Drammen er Norges kulturby nummer en. Du har så mange musikere her du kan spille med, og alle er bare helt utrolig rause, og det er en smeltedigel av kulturer. Det gir virkelig en følelse av at vi alle er en stor familie.

Og det er den familien du nå har skrevet «Elvebyen» for?

– Jeg har blitt helt forelsket i byen, og vil bo her til jeg dør. Sangen starter med at regnskyllet er over, og går fra den perioden der Drammen ble ansett for å være litt harry og noe en kjørte forbi til den perlen av en by det har blitt i dag. Jeg håper dette kan bli en sang Godset spiller på sine hjemmekamper, og at Drammen kan bruke det i reklamefilmer som promoterer byen, for å vise fram nøyaktig hvor vakker byen er.

Det var ikke småtteri. Hva ønsker du at folk skal få ut av singelen?

– Jeg ønsker at Drammen skal få en sang de kan være stolte av, og en sang som står i stil med den byen Drammen har utviklet seg til å bli. En sang som setter pris på Elvepromenaden, de flotte turene vi kan ta i skog og mark, den eldste puben i byen og alle fasilitetene som gjør Drammen til den byen den er. Når jeg ikke er på turne, elsker jeg å spasere rundt i byen.

Og det var også i Drammen dine drømmer gikk i oppfyllelse?

– Ja. I 2011 fikk jeg oppfylt drømmen om å bli profesjonell musiker. Den drømmen oppsto i Drammen. Senere fant jeg kona mi, og vi giftet oss i august for tre år siden i Bragernes Kirke. Nå i juli ble jeg også bestefar for første gang, og jeg bor i gangavstand til barnebarnet mitt. Jeg har mye å takke Drammen for, byen som ga meg kjærligheten og gjorde at jeg kunne leve av min hobby og lidenskap for musikk. Byen har gitt meg en ny start, og et nytt liv, og jeg kommer til å være takknemlig til jeg dør.

Selv om du elsker Drammen, kommer du ikke opprinnelig fra Drammen?

– Nei, jeg kommer fra Mehamn, som er så langt nord du kommer. Da jeg var 15 år oppdaget jeg bassgitaren, som er det nærmeste jeg har vært til å bli frelst. Skal du leve av musikk er det vanskelig å gjøre det i Mehamn, så etter hvert måtte jeg flytte på meg, og etter tre år i Bodø kom jeg hit.

Den musikkarieren fikk deg også med på Norske Talenter i fjor. Hvordan var det å være med der?

– Før det hadde jeg bare skrevet tre egne sanger, og vært coverartist i 20 år. Mye av grunnen til at jeg meldte meg på der var for å vise at jeg også kunne skrive egne sanger, og for at jeg skulle motivere meg selv til å ta opp igjen pennen og skrive mer. Målet var aldri å vinne, men jeg kom likevel til semifinalen, og blir fortsatt stoppet på gata av folk som husker meg.

Du lider også av en uhelbredelig øyesykdom, som gjør at synsfeltet ditt gradvis blir mindre. Hvordan er det å kombinere det med å være musiker?

– Jeg er født med denne sykdommen, så jeg vet ikke hvordan det er å leve med noe annet enn tunnelsyn. Det er litt som å se gjennom en takrenne, men jeg har et avslappet forhold til det. Det hender av og til på konserter at folk begynner å snakke om at der kommer musikeren som er blind, og da svarer jeg at det gjør at jeg kan høre dere mye bedre. Så jeg fleiper med det, og da går det som regel bra.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leser lydbøker hele tida, så det er et vanskelig spørsmål. Men jeg er veldig svak for Jo Nesbø og Harry Hole-serien. «Snømannen» er en virkelig bra bok, så jeg må si den.

Hvem var din barndomshelt?

– Det var morfar. Han var snekker i Mehamn da jeg vokste opp, og jeg hang alltid med han til han døde. Han er fortsatt den jeg ser opp til i dag.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Når jeg skeier ut går det mye i god mat, og god drikke. Jeg liker det å kose seg med alkohol, koble ut og ikke tenke så mye. Så da blir det å gå ut med de gærne vennene mine og la humla suse og bare slappe av.

Er det noe du angrer på?

– Det var en fest som gikk litt over styr tilbake i Mehamn på 90-tallet. Der utagerte jeg på en veldig feil måte, og den situasjonen skulle jeg gjerne vært foruten.

Hvem ville du helst stått i heisen med?

– Den heisen hadde blitt trang, men skulle jeg valgt en måtte det blitt Dolly Parton. Hun har en energi og en livsfilosofi jeg bare elsker.

Mer fra: Nyheter