Får vise frem skatter fra Nasjonalmuseet

Hvem: Sandra Lorentzen (35)

Hva: Kunsthistoriker og kurator ved Blaafarveværket

Hvorfor: Neste sommer viser Blaafarveværket utstilling med høydepunkter fra Nasjonalmuseets samling av gullalderkunst fra perioden 1820-1905.

Dere skal ha en utstilling på Blaafarveværket til sommeren, med lånte verk fra selveste Nasjonalmuseets permanente utstilling, hvordan fikk dere til dette?

– Dette er alle kunsthistorikeres drøm, og en alle tiders julegave, som kom i stand på veldig kort tid. I desember satt Tone (Sinding Steinsvik, red. anm.) og jeg på hvert vårt hjemmekontor, og så at det nye Nasjonalmuseet blir forsinket, så fikk vi begge ideen egentlig. Nå er tida inne for oss til å få låne verk fra denne fantastiske samlingen, tenkte vi. Så ringte vi helt uformelt, og de sa ja – det passet helt perfekt. Vi kastet oss rundt, og er i full gang med å plukke ut malerier til utstillingen som åpner på Blaafarveværket 8. mai 2021. Blaafarveværkets direktør Tone Sinding Steinsvik fyller dessuten 80 år til neste år, og dette blir en perfekt hyllest til henne og for hennes arbeid med å fremme kunst fra gullalderen. Det er ikke så mange museer som har det fokuset.

Hva kan publikum vente seg?

– Vi er selv veldig spente og er jo fortsatt i prosessen med å velge ut, men det blir hovedvekt på verk som vises permanent på Nasjonalmuseet. Vi ønsker både å vise kunst som vi aldri tidligere har lånt, og heller aldri kommer til å låne senere, fordi de til vanlig er med på Nasjonalmuseets permanente utstilling. Vi ønsker både å trekke fram kunstnere vi ikke kjenner så godt, og selvfølgelig noen av de aller mest betydningsfulle. Dette er jo våre største kunstskatter.

Får dere selv «plukke fra øverste hylle»?

– Ja! Det er en prosess selvfølgelig, men vi lager en ønskeliste i dialog med to kuratorer ved Nasjonalmuseet, men vi står selv for kurateringen hos oss. Vi ber om råd og veiledning, noen verk er såpass skjøre at de ikke tåler frakt, eller av sikkerhetsmessige årsaker må bli der de er.

Tone Sinding Steinsvik, Sverre Følstad og Sandra Lorentzen skal sammen velge ut hvilke verk fra Nasjonalmuseets permanente utstilling som bli med til Modum og Blaafarveværket til våren. Foto: Elisabeth Helgeland Wold

LES OGSÅ: Musiker Petter (31) brakk ryggen i skiulykke: – En underlig følelse å lære å gå i voksen alder

Hvordan skal dere klare å velge, som du sier, så er jo dette de aller største kunstskattene?

–  Ja, her blir det et luksusproblem, hvordan skal vi velge vekk – til vår begrensede plass. Vi har allerede grovplukket ut 200 verk som skal bli til omtrent 60. Hvert rom hos oss får sitt tema. Vi ønsker å gi publikum muligheten til å vandre fra rom til rom og oppleve Nasjonalmuseets høydepunkter hos oss mens vi venter på at det nye museet skal åpne. Det vil bli en gjensynsglede med våre lokale og nasjonale skatter, samt nordiske perler. Haugfossen og landskapet rundt har inspirert norske og nordiske kunstnere til å besøke Blaafarveværket. I 1883 samlet maleren Frits Thaulow en gruppe unge kunstnere i Modum. Blaafarveværket ble dermed en viktig arena for norsk malerkunst mot slutten av 1800-tallet. Det var denne malerskolen som i sin tid inspirerte ekteparet Kjell Steinsvik og Tone Sinding Steinsvik til å begynne med kunstutstillinger. Med neste års utstilling ønsker vi å løfte interessen for gullalderkunst, noe vi har arbeidet med i nærmere 45 år.

Hva ser du mest fram til under det videre arbeidet?

– Å fordype meg i kunsten, og å finne fortellingene, hva kan disse bildene fortelle oss og våre liv i dag? Utstillingen blir en hyllest til vår kunsthistorie. Det er ikke Nasjonalmuseets utstilling vi gjenskaper, men vi lager vår egen fortelling.

Men hva med den opprinnelig planlagte utstillingen for 2021?
– Vi var egentlig helt ferdig med en utstilling med Theodor Kittelsen, men den kommer senere, og da kan vi gjøre prosjektet enda større. Så dette blir hell i uhell på alle plan egentlig.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det må være «The Hare with Amber Eyes» av Edmund de Waal. Jeg leste den i forbindelse med keramikkutstillingen vi hadde for et par år siden. Hovedpersonen arver gjenstander etter en slektning og skal finne historien bak, og om hvordan vi så raskt mister vår egen fortid.

Hva gjør deg lykkelig?

– Familien min gir masse glede. Og en rolig stund i naturen, se skjønnheten i den. Naturen gir trøst og skaper glede.

LES OGSÅ: Romjulsdrøm i gamle dager

Hvem er din barndomshelt?

– Pappa (billedkunstner Ulf Nilsen, red anm.), han er en skikkelig dikter og han skapte magi.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg konsekvent mister nøkler. I løpet av en dag mistet jeg to husnøkler, den ene ble nok kasta i søpla, den andre vet jeg ikke. Det er så rart for jeg er ikke distré, men nøkler mister jeg hele tida. Så viktige nøkler har jeg takket pent nei til. Jeg er ikke ment til å ha nøkler.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– En hel del, blant annet er knyttet til kvinners rettigheter, det er fortsatt mange land hvor det ikke er som det er her. Og imot utsendelser av mennesker som har bodd her lenge, som vi nylig har sett eksempel på, og som er så provoserende. Jeg kunne også gått i tog mot Trump.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke har laget et bedre system for disse nøklene mine.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med Agatha Christie, som kunne fortalt masse spennende historier.