Det gikk rykter om at annenhver gård i bygda var en NS-gård

For første gang fortelles historien om hvordan Lier ble rammet av krigen. – Jeg tenkte «Nå, John Willy, er det siste sjanse!»

Hvem: John Willy Jacobsen (81)

Hva: Forfatter og historieentusiast

Hvorfor: Har skrevet boken «Lier under andre verdenskrig – glimt fra årene 1940-1945»

Du har skrevet en historiebok om Lier i krigsårene, i regi av Lier historielag. Hvorfor har du gjort det, og hvorfor er denne boken viktig?

– Den er viktig fordi det ikke er skrevet om denne perioden. Jeg har tidligere skrevet en del bøker fra Liers historie, men de har for det meste handlet om dagliglivet i bygda. Men i årene 1940-45 er det ikke skrevet noe. Det har nok sammenheng med at det fantes NS-lag i Lier, som så mange andre steder. Jeg har forsøkt å finne ut hvor aktiv Lier var som NS-kommune (NS er forkortelsen for det norske fascistpartiet Nasjonal Samling, red.anm.).

John Willy Jacobsen har hatt en stor jobb med å finne kilder fra krigsårene i Lier. Foto: Privat

Hvorfor har ikke denne perioden av Liers historie blitt skrevet tidligere tror du?

– For det første har vi ikke sa mange lokalhistorikere, det er vel nesten bare meg, litt rart, Lier er jo en stor kommune. Det er nok mange som har holdt tilbake også, men nå er disse fra den generasjonen borte. Det var mange som ikke ville snakke om krigen. Jeg har fått flere henvendelser om å skrive fra den perioden, og så tenkte jeg: «Nå, John Willy, er det siste sjanse!»

Vi starta for vel tre år siden med å samle stoff. Det som går igjen, er at de som var med under krigen snakka lite om det. Det gjelder over hele landet egentlig.

Noen mener at Lier hadde et større antall nazister enn ellers i landet, stemmer det?

– Det er det jeg har prøvd å finne ut, gjennom Riksarkivet som viser at det var 340 medlemmer av NS. Utregninger i forhold til folketallet den gangen, viser at Lier kommer langt ned på lista. Men det har gått rykter om at annenhver gård i bygda var en NS-gård. Mange ble lurt inn i NS, som tjenestejenter og gårdsgutter, ved å skrive under på noe de ikke visste hva var. Det var ille, og alle fikk bot etter krigens slutt. 

Men hvorfor kommer boka nå, og hvor har du funnet kildemateriale?

– Det er i år 80 år siden okkupasjonen, og dessuten har Lier Historielag eksistert i 50 år. Det var også i grevens tid, fordi vi har brukt en god del tidsvitner. Vi har også hørt på tidligere innspilte lydbånd med folk som forteller fra krigsårene. Jeg har snakka med etterkommere av de som var involvert på begge sider. NS var bare var en liten del, og det finnes ikke materiale etter dem, de har sikkert hatt en protokoll, men finnes ikke. Jeg har fått tilgang til dagbøkene til et tidligere NS-medlem, og det har vært verdifullt.
Hva har vært den største utfordringen underveis?

– Selvfølgelig å få tak i alle kildene, det først jeg gjorde var å samle alt jeg tidligere hadde skrevet fra denne perioden. I kommunearkivet regna jeg med å finne stoff om da herredsstyret som det het, ble avsatt. Ordføreren ble avsatt og en NS-ordfører innsatt. Tyskerne kom ikke til Lier før i juni 1943 og ni av 12 skoler ble okkupert av tyskerne. De var veldig synlige, men en utfordring er at det ikke finnes et eneste foto.

Egge skole ble okkupert av tyskerne 15. september 1943. Bildet viser skolen i maidagene 1945 der nazister ble forvart og forhørt. Foto: Fra «Lier under andre verdenskrig – glimt fra årene 1940-1945»

Egge skole ble okkupert av tyskerne 15. september 1943. Bildet viser skolen i maidagene 1945 der nazister ble forvart og forhørt. Foto: Fra «Lier under andre verdenskrig – glimt fra årene 1940-1945»

Kan du trekke frem en historie eller hendelse fra boka som har gjort spesielt inntrykk?

– Et kapittel heter «tyskere, hird og befolkning» med små historier som jeg tror folk vil like å lese. En kjent person i Lier, Jens Avdal, som var så flink til å tegne og male ble stanset av hirden som ransaket ham, de fant en urinprøve blant tegnesakene hans.

– Jens fortalte da at den var kona Harriet sin, som han skulle levere til sykehuset for å se om hun var gravid. Så ville karene vite hva han skulle bruke tegnesakene til, og forhøret fortsatte helt til en bonde blandet seg inn.

– Men det endte godt og ni måneder etter ble Kari født. Det er også andre fortellinger fra dagliglivet, og mange folk fra Lier er involvert, fra riktig side. 

Dette er din siste bok i rekken av mange, hvordan føles det?

– Det er rart da vet du, jeg får vel kanskje litt abstinens etter hvert, he-he. Jeg skulle vært rundt med foredrag, men det blir ikke noe av nå.

Men kanskje etter hvert?

– Ja da, det kan hende det blir senere.  

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Markens grøde.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når familien og alle har det bra.

Hvem er din barndomshelt?

– Jeg var opptatt av rettferdighet, og Fantomet var en stor helt. Jeg fulgte med på Fantomet og Sala i Aftenpostens aftenutgave.

Er det noe du angrer på?

– Ja, det er klart. Når det gjelder historie, at jeg ikke fikk snakka med flere mens jeg kunne.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med Erna Solberg, som jeg har stor sans for. Men jeg ville også ha stilt henne en del kritiske spørsmål rundt det aktuelle temaet; jordvernet.