Camilla (39): – Det føltes som et jordskjelv i livet mitt da hun døde

Camilla Otterleis nye bok handler om hvordan det er for et barn å bli revet ut av tryggheten.

Hvem: Camilla Otterlei (39)

Hva: Barne- og ungdomsbokforfatter fra Drammen.

Hvorfor: Aktuell med den nye barneboka «Jordskjelvhjerte», illustrert av Tiril Valeur. Boken lanseres på torsdag.

Hva handler «Jordskjelvhjerte» om?

– Hovedpersonen Simone opplever at hennes nære venninne Eline blir alvorlig syk. Hun prøver å leve livet sitt som normalt med YouTube-drømmer, venninnedrama og hverdagens gjøremål. Men i klasserommet står det en tom pult ved vinduet. «Kommer dette til å gå bra?», liksom. Så «Jordskjelvhjerte» har et alvorlig underliggende tema, men det blir også lekent med turntriks, hamster-race og sånn.

Hamster-race? Har det noe med YouTube-drømmen å gjøre, kanskje?

– Hehe, ja. Bestemora til vennen Peter hekler supermus-drakter som de kler opp hamsteren Lucky-Line i. Simone er designer og personlig trener, men det er neimen ikke å få hamstere til å løpe intervall. Peter har en bane på rommet sitt og der går det hamster-race som blir filmet og lagt ut på nett og sett av tusenvis av følgere. Så Simone og vennene drømmer om å bli YouTube-stjerne, som mange barn jo gjør i dag.

Les også: 9-åring stupte rett i asfalten etter livsfarlig TikTok-utfordring

Såpass, ja. Hvor kom inspirasjonen fra?

– Det er en frittstående oppfølger til boka som kom i fjor, så dette er jo et etablert univers. Barn er ivrige på YouTube, og mange drømmer om å bli store stjerner. Men historien baserer seg også på følelsene fra da jeg selv mistet en nær venninne i ungdommen. Da hun ble syk av kreft, ble hun liksom revet ut av hverdagslivet vårt. Det føltes som et jordskjelv i livet mitt da hun døde, så denne boken er dedikert til henne. Men venninna i fortellingen får ikke kreft altså. Jeg gjorde i grunn ufrivillig research da jeg skrev i korona-tida.

Hvordan da?

– Nei, venninna til Simone får smittsom hjernehinnebetennelse, en sykdom hun har fått av noen. Det starter ofte med diffuse influensasymptomer som man tenker at vil gå over av seg selv, for så å skjønne at det er noe mer alvorlig. Plutselig slår jordskjelvet inn, og livet står på spill. Det er rystende for et barn å bli rykket ut av tryggheten sin på denne måten – verden blir snudd på hodet. Likevel går hverdagen sin gang..

Er alle bøkene dine inspirert av ting du har opplevd selv?

– Ja, i stor eller liten grad. Jeg bruker erfaringer som handler om det å være liten og å oppdage verden, og putter det inn i en ny sammenheng, så sånn sett relaterer bøkene mine til meg selv eller andre jeg kjenner.

Les også: I helgen vil det dukke opp varder i bybildet

Hvorfor begynte du å skrive barnebøker, egentlig?

– Det var fordi jeg har mange minner fra da jeg var liten selv, og jeg tenkte at jeg kunne bruke dem som et utgangspunkt og så fylle på med egen fantasi. Også er jeg ganske leken og barnslig selv – jeg har lett for å gå inn i barneperspektivet. Når barn skal redde verden, kan de ta i bruk uortodokse metoder. Barn har også ofte veldig god humor og en lekenhet som vi voksne har mistet kontakten med. Det gir et stort spillerom når man er forfatter. Det er også mange små ting som gjør det veldig hyggelig å ha unge lesere – som at jeg får tilsendt bilder av barn som sover med bøkene mine i hendene, eller meldinger om at en ungdom har lest boka mi åtte ganger.

 

Hvilken bok har betydd mest for deg, da?

– Den var vanskelig, for det er så mange bøker som har betydd noe for meg. Men jeg kan trekke frem forfatterne Mona Høvring og Helene Guåker. Også Astrid Lindgren, så klart.

Hva gjør deg lykkelig?

– Akkurat nå er det veldig deilig med dager hvor jeg ikke skal så mye. Jeg er fortsatt litt post-korona-sliten – jeg har tre barn og hadde hjemmeskole og hjemmebarnehage med dem. Så rolige dager, det er veldig deilig akkurat nå.

Les også: 40 år siden lyrikeren Nils Yttri døde: «Han hadde et intenst nærvær, som et stjerneskudd»

Hvem var din barndomshelt?

– Det her er sånne spørsmål som er vanskelige på strak arm, altså. Men kanskje farfaren min.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Som småbarnsmor er jeg lite utskeiende. Jeg drikker meg jo ikke full og danser hele natta lenger, hehe. Men jeg kan være lat og ikke gjøre noe som helst husarbeid. Snu ryggen til oppvasken og legge beina på bordet mens jeg spiser smågodt og ser på film, for eksempel. 

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det jeg før tenkte på som en styrke, var evnen til å ha mange baller i lufta på én gang. Men nå har det kommet til et punkt hvor jeg tenker at det er mer en forbannelse enn en velsignelse.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Akkurat nå synes jeg det som skjer i Moria er helt forferdelig. Her sitter vi på vår trygge tue, liksom, og gjør ingenting. Det er ganske iskaldt. Vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan faktisk gjøre mer enn vi gjør i dag!

Les også: Anmeldelse «Woundman og Robyn»: Å være ung er for jævlig. Eller? (+)