Brodal brubygger

Etter å ha vært kapellan i Bragernes kirke siden 2009, tar Per Erik Brodal steget opp som sogneprest. Der lover han å være like tydelig som alltid, men før det skal han nyte fire ukers ferie på hytta.

Hvem: Per Erik K. Brodal (40)

Hva: Nyutnevnt sogneprest i Bragernes.

Gratulerer, hvordan har dagene som sogneprest vært hittil?

– Veldig bra, og det har vært godt å få landa den biten. Jeg visste en god stund at stillingen ble ledig og at jeg kom til å søke, og formelt er jeg fungerende, og starter 1. august.

Hva er tilbakemeldingene du har fått?

– Det har vært overveldende og veldig hyggelig, jeg setter stor pris på det. Jeg føler meg velkommen av mange forskjellige folk, og det er en veldig god start. Det skal bli spennende å gå inn i andre oppgaver og et annet ansvar, med en stab som er så bra. Jeg har vært kapellan i Bragernes siden 2009, og verken kona eller jeg hadde noe forhold til Drammen fra før, og vi trives utrolig godt her. Jeg har blitt veldig glad i kirken og i menigheten.

Hvordan vil menigheten merke at du nå har tatt over?

– En kan sikkert merke noe, men det er menighetsrådet som legger de store føringene formelt sett, og vi er nok veldig på linje på alle sake. Jeg håper på positive videreføringer av tidligere arbeid, og å bidra til å bygge noen bruer. Vi går inn i en hektisk høst, med blant annet mange konfirmasjoner som er flyttet, på grunn av korona.

Og vi skal jobbe videre med «Bragernes Klang», prosessen med et eventuelt nybygg bak kirken, som kan bli et rom som hele Drammen kan bruke. Vi må bestemme oss for om vi skal gå for dette eller ikke, vi jobber fortsatt med å få med økonomiske støttespillere for å få realisert et slikt bygg. Planlegging av Bragernes kirkes 150-års jubileum neste år står også på trappene, så det er mye spennende som skjer.

Du har tidligere flagget sterke meninger, som da du oppfordret folk via din Facebookside til å si opp abonnementet sitt på Drammens Tidende fordi de hadde for dårlig kultursatsing – kommer du til å stå på barrikadene i like stor grad nå som du er sogneprest?

– Jeg kommer til å være tydelig på en del ting, så må jeg jo vurdere HVA jeg skal være tydelig på. Det er vanskelig å si noe som bare er privat, episoden du sikter til ville jeg kanskje sagt litt annerledes nå, sett med litt etterpåklokskap. Men det å være kritisk er viktig uansett. Vi ønsker å være en folkekirke for alle, og som inkluderer ulike holdninger, men vi skal ikke være konturløse. Vi må tørre, og noen saker er så viktige at en ikke kan tie stille. Det gjelder for eksempel debatten rundt rasisme og flyktninger.

Hvordan tror du koronasituasjonen har påvirket oss, kan den ha bidratt til mer hensyn og nestekjærlighet?

– Jeg tror og håper og at vi kan ta erfaringen med videre. Den har kanskje åpnet øynene for hva som egentlig er viktig, det vi har tatt for gitt som å møte hverandre og gi klemmer, vi ser at det betyr noe. Denne situasjonen får fram gode ting hos oss. All frivilligheten viser at folk stiller oppfor hverandre når det trengs, at man ønsker å bidra.

Den norske kirke har vært og er veldig «på» med mange digitale sendinger, tror du kirkene ved det har fått sin digitale posisjon, og i hva kan det bety for folk slik du ser det?

– Kirken har jobba med digital satsing i flere år, men det har skjedd mer nå på disse månedene, og det er kjempebra. Gudstjenestene som strøm­­mes går på turnus, og vi i Bragernes skal ha 23. august. For mange er dette kanskje eneste mulighet for kirkebesøk, og det er bra at kirken er så lett tilgjengelig. Det gjelder likevel å finne balansen når hverdagen normaliserer seg enda mer. De fysiske møteplassene er det aller viktigste. Kanskje vi finner gode løsninger for begge deler, kanskje vi kan streame alle søndags gudstjenester framover? Jeg er uansett veldig glad for at vi nå kan samles igjen, og det digitale kan gjøre mye – vi ønsker stor bredde og lav terskel.

Hvor går ferieferden til sognepresten?

– Vi er på hytta mellom Koppang og Ringebu. Kona og jeg har fire ukers ferie og det er jo et hav av tid. Vi dro opp alle sammen i går. Egentlig skulle vi vært i Spania, men det ble annerledes. På hytta skal vi gå turer og dra på kanoturer, det var forresten nesten kul umulig å få tak i kano, hele Norge skal på padletur i år, tror jeg.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Bibelen er jo aller viktigst, men jeg er glad i skjønnlitteratur, Johan Falkbergets bøker er jeg glad i.

Hva gjør deg lykkelig?

– Sånn som nå, når familien er samla og vi har masse tid til å kose oss.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Ganske mye, som å ta imot flyktninger og for homofiles rettigheter, for alt som har å gjøre med vern av liv på ulike måter.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Usikker på hvor lenge jeg hadde holdt ut, men det kunne vært med Trump. Jeg skulle gjerne visst hvordan han tenker, og kanskje det hadde gått an å gi noen innspill.