Barokk, pop, rock og isbre-gitar

«Alle» sang på låta deres på 90-tallet. Etter 25 år gjør spellemannprisvinnerne comeback.

Hvem: Espen Jørgensen (54).

Hva: Vokalist, gitarist og låtskriver i Drammens-bandet Green Cortinas, som ga ut hiten «I Don’t Wanna Sleep Tonight» i 1995.

Hvorfor: Bandet har blitt gjenforent, og ga ut låten «We Never Stop» sist onsdag.

Hvordan ble denne Green Cortinas-låten til, etter så mange år siden sist?

– Dette var en sang som kom til meg i sofakroken for et par år siden, faktisk. Den kom på en fin måte, og etter ti minutter var det plutselig en hel sang der. Og så tenkte jeg at dette, det er en Green Cortinas-låt. Så tok jeg kontakt med Cato Sundberg i Donkeyboy, som likte den veldig godt, og hjalp til med å få den ferdig.

Les også: – Denne stillingen har tatt en litt større del av tiden min nå (+)

Her er Green Cortinas nye låt «We never stop»

Hvordan har tilbakemeldingene vært?

– Responsen er helt formidabel fra folk som husker oss – de har visst ventet på at vi skulle komme med ny musikk, og så har de ventet et kvart århundre?! Da snakker vi om dedikert publikum. Hvis dette fortsetter, kommer det nok mer ny musikk fra oss – vi kan jo ikke skuffe dem. Det er moro å være litt i vinden igjen. Cortinas er musikk som treffer bredt, den er til glede for mange, og det er en god følelse. Så jeg har det veldig gøy om dagen.

Hva har du drevet med mellom albumet i ‘95 og nå?

– Jeg har gjort alt mellom himmel og jord. Spilt med andre artister, som det legendariske bandet Ulver, og utviklet meg som musiker i retninger jeg ikke hadde forutsett. Jeg har vært voksen og studert barokkmusikk eller tidlig musikk på kunsthøgskolen i Bremen, og nå er jeg tilbake i det 16 år gamle hodet mitt og skriver om ungdommelige drømmer. Så dette føles som å være tilbake på gutterommet, hvor alle drømmene man har kan samles opp. Jo, også var jeg med på å lage verdens første funksjonelle gitar av is i 2007, da.

Saken fortsetter under bildet.

Green Cortinas er gjenforent. Fra venstre: Finn Tore Tokle, Nils Harkestad, Johnny Skalleberg og Espen Jørgensen. Foto: Frode Røe

Gitar av is? Hvordan og hvorfor?

– Først og fremst så trenger man kuldegrader, men det Terje (musikeren og komponisten Terje Isungset, red.anm.) jobber med er bre-is. Han går da inn i isbreer og henter is der. Den isen vi laget gitaren av var fra en 5000 år gammel isbre. Og så trenger man en skulptør, og så setter man på gitarstrenger og så har man en gitar. På Terje Isungsets album Winter Poems, hører man lyden av den gitaren. Det var kult å være med på, og også veldig spesielt å se at solen smeltet is-gitaren tilbake til vann for første gang på 5000 år. Sånt setter i gang noen tankeprosesser.

Så barokkmusikk, pop/rock-band og isbre-gitar. Interessante greier.

– Ja, jeg får høre fra folk at det er umulig å skjønne hvem jeg er og hva jeg driver med. Så det kan nok være rart å forholde seg til meg.

Les også: – Hvis vi ikke er en del av det norske samfunnet, hva er vi da en del av?

Men, dere vant jo Spellemannsprisen for Årets nykommer i 1995. Hvordan var det?

– Det er veldig hyggelig å få en slik bekreftelse på arbeidet man gjør. Spellemann er jo Norges Grammy, så det finnes ikke noen større utmerkelse. Det er viktig for selvtilliten å få bekreftelse som artist og at det man gjør blir satt pris på. Så det har hatt en stor betydning for karrieren min.

Saken fortsetter under bildet.

Green Cortinas på 90-tallet. Etter en pause på 25 år, har bandet fra Drammen nå gitt ut en ny låt. Fra venstre: Johnny Skalleberg, Espen Jørgensen, Nils Harkestad og Finn Tore Tokle.
Foto: Privat

Green Cortinas på 90-tallet. Etter en pause på 25 år, har bandet fra Drammen nå gitt ut en ny låt. Fra venstre: Johnny Skalleberg, Espen Jørgensen, Nils Harkestad og Finn Tore Tokle. Foto: Privat

Ble dere overrasket da dere vant prisen?

– Ja, det hadde vi aldri trodd at vi skulle gjøre – vi ble overrasket av nominasjonen, bare den var en seier i seg selv. Jeg var ikke i salen engang, fordi jeg ikke trodde vi hadde en sjans. Jeg var i Belize, faktisk. Jeg kommer aldri til å glemme da jeg kom hjem derfra – til 33 kuldegrader i shorts og sandaler, og da stod de andre fra bandet der med prisen og tok meg imot. Så kanskje vi skulle ha laget en ny plate til og gått for en pris til.

Husker du denne låta fra 90-tallet?

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er en bok som heter «Narcissus og Goldmun» av Herman Hesse. Den handler om sinnet, og om dannelsesreisen som vi tar i livet. Den traff meg på en helt unik måte, og jeg identifiserte meg veldig med boka.

Les også: Får daglig e-post fra fortvilte turister som ikke får tak i Gastromat

Hva gjør deg lykkelig?

– Familien og de små tingene. Å vaske opp og se på at sønnen min sitter i stua og leker og holder på med sitt. Og musikk.

Hvem var din barndomshelt?

– Ja, hvem var det? Jeg hadde mange. Mikke Mus kanskje?

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Vet du hva, jeg har lært meg å akseptere meg selv som den jeg er.

 

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser jeg bakst med hvitt mel og sukker.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– For kollektivisme, alturisme og empati.

Les også: Ingen påvist koronasmitte i Drammen – likevel er Nav fortsatt stengt

Er det noe du angrer på?

– Nei. Jeg hadde ikke vært det mennesket jeg er i dag hvis jeg ikke hadde gått på de smellene jeg har gått på. Og så hadde det vært ganske kjedelig om livet bare gikk på skinner, egentlig.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Eddie Van Halen. Det er min ungdomshelt.