Austin (31) i Drammen: – Jeg syns Trump har gjort en god jobb

Republikanernes mann i Norge er tilhenger av Donald Trump og irritert over hvor mange selvutnevnte USA-eksperter det finnes her til lands. Men han trives i Norge og Drammen.

Hvem: Austin Rasmussen (31)

Hva: Styreleder for Republicans Abroad Norway, en uavhengig interesseorganisasjon som skal tale de amerikanske Republikanernes sak i Norge. Organisasjonen er ikke formelt knyttet til partiet. Jobber med IT, bor i Drammen.

Aktuell med: USA avholder presidentvalg 3. november.

– En vaskeekte amerikaner, altså. Hvor i USA er du fra,?

– Kodiak Island. Byen jeg er fra var den første russiske bosetningen i Alaska. Men jeg er ikke russisk. Selv om jeg er derfra vokste jeg hovedsakelig opp på en liten gård på bygda i Arizona.

– Så du er ikke akkurat en storbygutt fra New York?

– Nei, jeg hater storbyer. Da kona mi, som er norsk, ville flytte hjem til Norge sa jeg at jeg nekter å bosette meg i Oslo.

– Og så endte dere i Drammen?

– Vi flyttet til Stavanger først. Jeg elsket Stavanger, og folka der. Men jeg kom til Norge i 2015 da flyktningkrisen var på sitt mest intense. UDI var overarbeidet og alt tok lang tid. Og så kom finanskrisen til Stavanger, så vi bestemte oss for å flytte østover. Første gang jeg besøkte Drammen var i 2009, med kona. Hvis noen hadde fortalt meg da at jeg skulle bo der 10 år senere, ville jeg trodd de var gale. Da vi så på leiligheter så vi hvor mye finere byen hadde blitt, hvor aktivt næringslivet var, og hvor mye vi kunne få for pengene sammenlignet med Oslo. Vi fant et fint, historisk hus og har blitt boende.

– Og nå er du altså styreleder i Republicans Abroad Norway (RAN). Hvorfor bryr du deg så mye om amerikansk politikk når du ikke bor der lenger…?

– Det er hjemlandet mitt. Jeg kommer derfra, og kan fortsatt stemme der. Stemmen min teller, det samme gjør stemmene til alle andre amerikanere som bor i Norge. Familielivet og jobben har brakt meg til Norge, men det endrer ikke at jeg er amerikaner. Jeg er ganske aktiv i norsk politikk også, og har blant annet sittet fem og et halvt år i sentralstyret til partiet Liberalistene.

Les også: Nav: 100.000 personer kan se bort fra AAP-brev

– Skjønner. Hva er den største forskjellen mellom Norge og USA? 

– Nordmenn virker å ha en naturlig tilbøyelighet til å stole på autoriteter og på myndighetene. Veldig få er kritiske til myndighetene og for eksempel myndighetenes pengebruk.

– Det er sånt alle nordmenn spør om, er det ikke?

– Ja. Men vanligvis i en kontekst. For eksempel: er Norge og Alaska likt? Og hva med politikken? Jeg får det spørsmålet ofte. Jeg svarer ofte det med tilliten til myndighetene.

– Apropos nordmenn – det er mange som tror de er USA-eksperter her i landet?

– Ja. De er kanskje eksperter innenfor noen områder, men det er ofte farget av deres idé om hva USA er eller burde være. I Norge er rapporteringen av hva som skjer i USA – spesielt politisk, og gjerne kulturelt – ofte ganske ensidig. Så jeg tror nordmenn får innsyn gjennom et veldig lite vindu, med sotede ruter, for å si det slik.

Les også: Gir hverandre skylden for høye lederlønninger

– Er det sånn at folk kommer bort på fest og spør hva du mener om Trump?

– De siste fire årene er det trolig det vanligste spørsmålet jeg har fått. Hva jeg syns om Trump, og republikanernes syn på Trump. Og hvordan jeg forklarer «fenomenet» Trump.

– Så hva syns du egentlig om Trump?

– Jeg syns han har gjort en god jobb i sin første periode. Han var ikke mitt førstevalg i primærvalget i 2016, men jeg stemte på ham da han ble presidentkandidat, selv om jeg var skeptisk. Jeg visste ikke hva han faktisk mente og hva som bare var valgløfter. Nå opplever jeg at han har gjennomført det som er viktigst for meg og mange amerikanere på en veldig god og dyktig måte. Jeg er mye sikrere på stemmen min nå.

– Du er liberalist. Mange av støttespillerne til Trump er religiøst konservative og vil la religiøse påbud påvirke lovene. Hva tenker du om det, hvordan...

– Dette er et av de største problemene jeg opplever med hvordan nordmenn tolker USA, for det kommer opp i alle intervjuer…Det er mange fløyer innenfor partiet, også en evangelikalsk, men den er ikke den eneste. Jeg heide på Rand Paul i 2016, han var liberalistenes kandidat. Vi ser på Trump mer fra sak til sak. Det er mye jeg er enig med ham i, og mye jeg er sterkt uenig i. Men USA er i praksis et topartisystem, og da er det det republikanske partiet som kommer nærmest det jeg mener. Det vi deler som republikanere uansett fløy er en tanke om at myndighetene ikke skal påtvinge noen moral, og regulere det gjennom lov. Samtidig er demokratene blitt mye mer ytterliggående og den radikale venstrefløyen har tatt over partiet. Slik at det blir stadig viktigere å hindre at de kommer til makten.

Les også: Rødt krever kraftig utvidelse av dagpengeordningen: – Krisen er langt fra over

– Ja, hvordan går valget, tror du?

– Jeg blir sikrere og sikrere på at Donald Trump vil vinne. Det er stor sjanse for at vi kan komme i samme situasjon som i 2016, der demokratene får flertall men Trump vinner valgmennene. Marginene vil være små. Jeg tror vi vil se mer av hvor det bærer i debattene som kommer framover. Mange medier har spart på negative oppslag mot Trump, det vil nok komme nå før valget. Vi får se hvordan han klarer seg gjennom det.

– Jeg ser dere skriver på nettsidene deres at amerikanere i Norge kan fjernstemme ved å sende stemmer i posten. Poststemmer er jo litt betent for tida…

– En annen misforståelse. Debatten i USA handler ikke om «absentee ballots» (fjernstemmer), men «mail-in ballots» (poststemmer). Fjernstemmer har vært i bruk i mange år. Det innebærer at du selv ber om en stemmeseddel, og du må bevise din identitet. Stemmene sendes via en sikker kanal. Nå er det snakk om poststemmer, som aldri egentlig er testet før. Det innebærer at stemmesedler skal sendes ut til alle folkeregistrerte adresser. Så om en person har flyttet ut av en leilighet, men ikke byttet adresse, kan den nye leieboeren få hans stemmeseddel. Man vet ikke sikkert hvem som får dem, eller fyller dem ut. 

– Hva er det mest irriterende med Norge?

– Kundeservice er mye dårligere sammenligna med i USA. Går du inn i en butikk, og forventer å få hjelp… så må du nesten lete etter en som kan hjelpe deg. Og da føles det nesten som om du er en ubeleilighet for dem. Det er en irriterende opplevelse.

– … og med USA?

– Der er det nesten motsatt. Der kan butikkpersonalet være litt for mye «in your face», før du i det hele tatt har rukket å tenke deg om eller rekker å trenge hjelp. Begge sider av spektrumet kan være irriterende. I USA har kunden alltid rett, noe som kan føre til litt overivrige butikkansatte. I Norge er det ikke slik, for å si det sånn.

– Og til slutt: Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kona mi, selvfølgelig.