Navn i nyhetene

– Jeg har begynt å gjøre opp for meg, men det tar tid

Rapper Larsiveli har jobbet hardt for å komme seg bort fra rusen og det kriminelle nettverket han var en del av. Nå tar han et dypdykk ned i gjengmiljøet igjen, men heldigvis bare på liksom.

Hvem: Lars Reiersen, (30) bor i Horten. Kjent under artistnavnet Larsiveli.

Hva: Rapper og nå skuespiller.

Hvorfor: Debuterer som skuespiller den 19. januar i TV2s nye serie «Blodsbrødre». Serien er en hardtslående krimthriller fra gjengmiljøet i Oslo.

Hei, Lars, har du tid til å ta liten prat nå?

– Ja da, jeg kom inn akkurat til Oslo med toget fra Horten.

Åh, hva skal du gjøre i Oslo da?

– Du, jeg er her i dag for å ta en laserbehandling for å fjerne tatoveringer fra ansiktet mitt.

Oi, er ikke det vondt?

– Jo det er vondt, men heldigvis er ikke tatoveringene så store. De består av to bokstaver, en «E» og «J». E for Elias og J for Jakob, sønnene mine.

Hva var foranledning til at du valgte å tatovere deg?

– De tok jeg i rus. Nå som jeg har blitt rusfri passer ikke tatoveringene inn i det nye livet mitt.

Du har jo tidligere vært åpen om ditt liv som rusavhengig og kriminell, hvor lenge har du vært rusfri nå?

– Ett år og seks måneder, men jeg har vært rusavhengig i 15 år. Det begynte da jeg var bare 15 år.

Hva var det som gjorde at du klarte å bli rusfri?

– Jeg har prøvd tidligere også. Det vanskeligste er ikke å få hjelp, men å holde seg rusfri. Men denne gangen klarte jeg det, fordi jeg forsto at rusen ikke var problemet, det var jeg som var problemet. Jeg gjorde et dypdykk i meg selv for å finne ut hva som var årsaken til at jeg alltid til slutt tydde til rus.

Hva fant du ut?

– Det er et stort spørsmål, for å si det litt kort så hadde jeg noen usikkerheter. Jeg slet veldig med å ordlegge meg. I det gamle miljøet mitt snakket vi ikke om følelser, akkurat.

Har du kuttet ut kontakten med miljøet nå?

– Ja, jeg forsto at jeg måtte kutte ut miljøet helt denne gangen. Tidligere da jeg har prøvd å bli rusfri ønsket jeg samtidig å være lojal mot dem, og det resulterte i at jeg gikk til rusen igjen.

Hvordan har du det nå?

– Brikkene begynner å falle på plass, men i 15 år har jeg ødelagt mange relasjoner. Jeg har såret mange og nå har jeg begynt å gjøre opp for meg. Det tar tid. Jeg må bygge tilliten på nytt.

Fra rapper til skuespiller, hvordan kom du deg hit?

– Jeg ble faktisk kontaktet av en som driver med casting. De ville ha meg på audition, og jeg er en av dem som ikke liker å gjøre ting som er utenfor komfortsonen min. Manageren min pushet meg, og det er jeg glad for i dag. Jeg trengte bare å stille én gang på audition, så fikk jeg rollen. Det var en selvtillitboost.

Serien handler jo om gjengkriminalitet, trakk du noen paralleller til livet ditt underveis?

– Ja, jeg kjente meg igjen, dette var ikke akkurat fjernt for meg. Selv om vi ikke har gjengmiljøer i Horten så har vi jo et kriminelt nettverk i byen og i byene rundt som jeg har vært en liten del av.

Fortell om rollefiguren din, kjente du deg igjen i han også?

– Karakteren min heter Stefan. Han er med i en gjeng. Han er ikke akkurat en sjef, men gjør det han blir bedt om uten å stille for mange spørsmål. Jeg kjente meg igjen i rollen fordi jeg heller ikke var sjef, men en som var under.

Blir det mer skuespill eller musikk nå?

– Jeg har jo ikke kommet ut med musikk siden 2020, så neste år så slår jeg til med serien og ikke minst musikk. Musikken som kommer ut snart vil jeg si handler om følelser.

Da må vi over til noen faste spørsmål. Hva gjør deg lykkelig?

– Det er barna mine. Det å være pappa og det å få lov til å være til stede for dem.

Hva misliker du med deg selv?

– Jeg liker som sagt å holde meg i komfortsonen min, men nå jobber jeg aktivt med å pushe meg ut i ting som kan være godt for meg.

Hvilken superkraft ville du gjerne ha hatt?

– Jeg aner ikke. Kanskje det å fly? Jo, vi sier det.

Hva ville du har gått i demonstrasjonstog for eller imot?

– Ny rusreform!

Hva tenker du er galt med dagens?

– Rusavhengige blir ofte satt i bås. De er ikke kriminelle, men har heller en sykdom som de sliter med. Derfor er det viktig å ikke straffe dem, men heller hjelpe.

Har du en favorittbok?

– Jeg leser egentlig ikke så mye, men det må være selvbiografien til Hans-Erik Dyvik Husby. Han har en sterk historie som jeg kjente meg igjen.

Har du en barndomshelt?

– 2Pac, jeg elsker musikken hans.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen