Thea har sommerjobb på Galdhøpiggen: – Vi hadde en som kom opp på rulleskøyter

Hvem: Thea Mannsaaker (26)

Hva: Student

Hvorfor: Har sommerjobb på Galdhøpiggen

(Det ringer på 2469 meter, vi venter på at Thea fra Drammen skal ta telefonen, på Galdhøpiggen!)

– Hallo?

Hei, Thea – så fint at du har tid til å snakke med oss, så du ER på Galdhøpiggen nå?

– Jada, det er jeg.

Hun sier hun må legge fra seg telefonen når det er noen som skal ekspederes i kiosken. (Hello, welcome, hei-hei).

Hvorfor ville du jobbe på Galdhøpiggen?

– Det gir en utrolig frihetsfølelse, det er innmari kult å bo helt alene på toppen her.

Er du der oppe helt alene, på natta også?!

– Ja, mutters aleine!

Men er du ikke redd?

– Nei, det er vel ingen mordere som vil gå i mange timer for å komme opp hit, det eneste skumle kan være lyn og torden. Og det hender jeg opplever uvær med orkan i slaga, men hytta er bolta fast. Tidligere hytter har blåst bort, men de var ikke bolta.

Du trenger kanskje ikke å gå til og fra jobb daglig, dette er vel ikke en vanlig ni til fire-jobb?

– He-he, nei det er det ikke. Jeg bor her i fem døgn av gangen, altså i teorien skal jeg være her i fem døgn og så nede på Juvasshytta i fem, men det har blitt mer fem dager her oppe og tre dager nede. Og så pleier jeg å si at jeg reiser kollektivt med breførerne opp og ned, jeg får to bre-turer i uka. (Hei, hei velkommen, welcome).

Nå er klokka bare halv ti og folk har allerede kommet seg til topps på Galdhøpiggen kan jeg høre, når starter de da?

– De første starter allerede i femtida. Akkurat nå er det fire personer her inne, to ute og tre nede i bakken, ser jeg.

Hvor lenge har du bodd og jobbet på 2469 meter i sommer?

– Jeg har hatt jobben siden 3. juni, og det er min siste dag i dag, og det er veldig vemodig. Jeg kunne gjerne vært her i mange måneder!

Har du tenkt å søke til neste år også?

– Ja!

Hvordan ser en dag på Galdhøpiggen ut for deg, hva er jobben din?

– Jeg våkner 7.30 og da setter jeg i gang å koke vann, det er jo ikke innlagt vann her. Så er det å åpne døra å si «tjoho». Jeg holder butikken i gang i 12 timer, fra 9 til 21, vi selger kaffe, te og pølser. Så gjør jeg smått vedlikehold, børster av snø på vinduene, og samler snøvann fra taket. Jeg strikker og leser mye også, det er mye ledig tid her, jeg er på genser nummer tre og har lest åtte bøker, hehe. I dag snør det forresten. Og temperaturen er minus fem med vind, så det er effektive minus 13. Det er jo vinter her oppe, mange glemmer det.

[ Det begynte med en tryllebok fra bestefaren - nå er Alexx fra Tønsberg en av de største i verden ]

Så det går i ull på sommerjobben din?

– Ja-ja, og brodder og gamasjer, islender og longs. Men det har faktisk kommet folk opp her i jeans og sneakers. (Ha det bra og god tur ned). Vent litt, nå står det noen i kassa.

Summing på engelsk, norsk og svorsk høres i bakgrunnen.

– Elisabeth, er du der, nå er jeg tilbake.

Hvor er de fra, de som går opp på Galdhøpiggen?

– Det er flest svensker, så jeg har lært meg litt svensk i sommer. Og norske, og mange fra Polen og Slovakia.

Hvor lenge er de på toppen før de går ned igjen?

– Alt fra fem minutter til en time, og nå som været er dårlig vil noen sitte inne her hos meg lenge, men mange vil også fort ned.

Men om turfolkene må på do, da?

– Det finnes ikke do her. Ikke vannklosett og heller ikke utedo på grunn av permafrost.

Men hva gjør DU, da?

– Vi har egne triks, vi som jobber her, hehe. Det jeg kan si er at vi tar hensyn til at vi er i en nasjonalpark, og setter ingen spor.

Ok, da får jeg la være å spørre mer. Hva var ditt forhold til Galdhøpiggen før du fik denne sommerjobben?

– Jeg hadde vært her én gang, før. Og det var da jeg fant ut at jeg ville jobbe her. Da jeg fikk vite at man kunne bo på Galdhøpiggen tenkte jeg: «Guri, dette vil jeg gjøre!». Så fikk jeg jobben, og begynte å trene litt ekstra, det er jo greit å være i bra form for en sånn jobb.

[ Sandra Lorentzen starter i ny jobb ved Slottet. Og er hun heldig får hun en prat med dronning Sonja i heisen. ]

De fleste du møter er vel slitne og lykkelige og stolte?

– Det er så hyggelig, og folk er så emosjonelle, og da er det fint å gi litt anerkjennelse og skryte av dem. Det sto en her ute og gråt og lo om hverandre, det er så utrolig kult å få med seg. Å bo her gir dessuten inspirasjon og en selvtillit til å ferdes alene i fjellet, jeg har lyst til å gå litt mer krevende turer.

Hva er det morsomste eller rareste du har opplevd på jobb i sommer?

– Vi hadde en som kom opp på rulleskøyter, men han hadde med sko til veien ned.

Vi får med et par fasta spørsmål også: Hvem er din barndomshelt?

– Ronja Røverdatter.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke fant denne jobben før.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med Lars Monsen.

Jeg får litt monsen-wibes av deg, du er jo like tøff som tør å være aleine med naturkreftene på et så øde sted?

– He-he, det er vel et kompliment, det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen