– Det har alltid vært slik at man river seg i håret av ungdommen

Hvem: Marte Roa Syvertsen (40), oppvokst i Hokksund, bor nå i Drammen

Hva: Syvertsen er lege ved nevrologisk avdeling på Drammen sykehus, og har skrevet doktorgrad om ungdomsepilepsi og hjernens pannelappfunksjoner. Hun er også foredragsholder, spaltist og forfatter av boka «Menneskehjernen».

Hvorfor: Hun er aktuell med boka «Ungdomshjernen: Vill og visjonær»

Hei, Marte. Kan du ikke begynne med å fortelle om veien fra boka «Menneskehjernen» til boka om ungdomshjernen?

– Ja, hjernen er jo et stort tema, og mange har skrevet om dette før, men jeg var nysgjerrig på hva det er som gjør oss mennesker unike framfor andre arter. Mennesket er jo på toppen av næringskjeden, vi trenger ikke frykte andre enn oss selv. Opp gjennom historien har menneskeheten gjennomgått en forbløffende utvikling, og vi har tilegnet oss omfattende kunnskap om den verdenen som omgir oss. Mye av forklaringen på menneskets egenart ligger i hjernen, helt forrest i pannelappen. Men denne pannelappen er jo ikke fullt så utviklet hos ungdommen, derfor ble det et nytt bokprosjekt som svarer på hvorfor ungdommer er som de er.

Ja, jeg synes jo at tittelen «Ungdomshjerne: Vill og visjonær» oppsummerer godt hvordan jeg synes ungdommen er. Hva var din tanke bak dette?

– Vill og visjonær er kanskje litt motsetninger. Men ungdommer er ofte mer åpne for nye ideer og nye bekjentskaper enn oss voksne og ikke minst mer kreative. Villere på den måten at de ikke kan trekke linjer i framtid. Det vil si at ungdommer tar mer risiko enn voksne, er mer impulsive og blir lettere avhengige av rusmidler. På den andre siden er de mer åpne for endringer, nye mennesker og nye løsninger.

[ Martin Kolberg: – Dette er en dag jeg har i blodet ]

Hva er ditt hovedbudskap i boka?

– Alt som skjer i ungdomsårene kan man forklare ut ifra prosesser i hjernen. Derfor er det viktig å forstå hva som skjer i hjernen når den ikke er fullt utviklet som hos voksne.

Men kan man da skylde på den ikke utviklede pannelappen? Det hadde nok beroliget mange foreldre.

– Haha, nei. Det er jo andre faktorer som også spiller inn. Det er andre deler av hjernen som også er relevante her. Følelsessenteret er nok mer mottakelig for kjønnshormoner og klarer å gi sterke reaksjoner sammen med pannelappen.

Er det noen forskjell på pannelappen til gutter og jenter da?

– Det er det mange som spør om. Jenter utvikler pannelappen tidligere enn gutter, som oftest ligger de ett til to år lengre fram i utviklingen. Det andre er at hos gutter kan testosteron senke aktiviteten i pannelappen, derfor er gutter statistisk sett mer impulsive og tar høyere risiko enn jenter.

Men i ungdomsårene må man jo ta valg som former livet, som studievalg. Er ungdommen klare for å ta dette valget?

– Da systemet ble skrudd sammen hadde man ikke denne informasjonen. Jeg mener at ungdommen ikke er der helt ennå. Da bør man gjøre så godt man kan ut av situasjonen ved at trygge voksne veileder dem og gir informasjon. Men ofte kan ungdommen bli kjempeforvirret over alle valgmulighetene. Og så må man huske at i Norge har vi gode ordninger, man har lov å angre og at veien blir litt til mens man går.

Hvilken råd vil du gi til foreldre som føler seg utkjempet av prosesser i hjernen?

– Jeg er verken psykolog eller ungdomsforelder. Derfor baserer jeg meg på rådene de kommer med. Trygge rammer er veldig viktig. De må veilede, ta ledelsen og lage rutiner slik at ungdommen kan prøve seg under trygge rammer med stor takhøyde.

Er det noe man kan gjøre som foreldre for at utviklingen går riktig vei?

– Vi vet lite om hvorfor utviklingen kan gå fortere hos noen, men utviklingen skjer helt til de blir 25 år. Igjen er det viktig å ta hensyn. Kjærlighet fra gode omsorgspersoner er viktig. Vi vet også hvis man ikke får det kan man som voksen slite med underutviklet pannelapp.

Nå føler jeg at vi må si noe positivt om ungdommene også. Finnes det noen positive sider ved å ha en pannelapp som ikke er utviklet?

– Ja, absolutt. Det gjør at ungdommene lærer fort. De er mer åpne for ideer og mennesker. De er flinkere til å skape et fellesskap enn oss voksne.

Så det vi oldiser pleier å si om at ting var bedre i gamle dager og at dagens ungdommer er slik og slik, er feil?

– Ja, nå vet vi at mye skyldes prosesser i hjernen, men det vil og det har alltid vært, noen som river seg i håret av ungdommen.

[ – Det blir færre og færre dyptgående saker om musikk og kultur ]

Og så har vi noen faste spørsmål: Hvem er din barndomshelt?

– Det må være forfatter Roald Dahl, men også karakteren hans Mathilda. Hun var en veldig smart liten frøken.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser masse is.

Hvor mye is?

– Litt for mye is, hehe.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Jeg gikk i demonstrasjonstog for det forferdelige som skjer i Ukraina. Akkurat det fikk meg ut av huset.

Er det noe du angrer på?

– Selv om jeg er veldig fornøyd med jobben min, så angrer jeg på hvorfor jeg ikke studerte psykologi istedenfor medisin.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Ole Andreassen, som er psykolog og leder ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT). Det hadde nok blitt en veldig nerdete samtale om hva de har funnet ut nå. Og i tilfelle jeg fikk klaustrofobi, så kunne han reddet meg ut av denne situasjonen også.

[  De som allerede har det tungt, får det ikke bedre i påsken, og det er l ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen