Navn i nyhetene

Martin Kolberg: – Dette er en dag jeg har i blodet

Helt siden Martin Kolberg (Ap) gikk hånd-i-hånd med bestefaren i 1. mai-toget hjemme i Lier, har denne kampdagen betydd noe helt spesielt for den pensjonerte stortingsmannen og fagforeningsforkjemperen.

Hvem: Martin Kolberg (73)

Hva: Pensjonert politiker

Hvorfor: Klar med tre taler 1. mai. Har holdt over 85 1. mai-taler siden 1970

Hva bør være den viktigste parolen for årets første mai-tog?

– Fred i verden. Hele arbeiderbevegelsen er jo en internasjonal dag egentlig, og den ber om fred og solidaritet over landegrensene. Dette er en ekstrem høyaktuell sak, når vi ser angrepskrigen i Ukraina og den farlige situasjonen den bringer med seg.

Når skjønte unge Martin Kolberg at 1. mai var en merkedag?

– Det hele begynte med at jeg ble leid av bestefar i toget hjemme i Lier, da jeg var 8 år. Jeg skjønte hva det dreide seg om, det er jo dette jeg lærte som barn og ungdom og som har vært min motor.

Martin Kolberg. Politiker. Arbeiderpartiet. På sitt kontor, Stortinget.

Hvorfor er første mai fremdeles viktig i 2022?

– Fordi all historisk erfaring viser at arbeidslivets behov er helt nødvendig å manifestere i offentlighet. En påminnelse om fagbevegelsens betydning i demokratiet. Dernest er det en festdag for oss, som bidrar til samhold, som i seg selv er viktig for en sosialdemokratisk bevegelse. Dessuten har dagen vist at den har betydning for norsk samfunnsutvikling – mange saker har blitt reist, og siden realisert. 1. mai er en svært viktig dag.

Etter digitale markeringer i to år, ser du fram til årets markering?

– Ja. Den digitale markeringen ble en erstatning, men ikke noe annet. Man kan få fram et budskap digitalt, men ikke den viktige kraften, fordi man ikke er sammen fysisk, og fordi det er møtet mellom mennesker som er det sentrale. I politikken i sin alminnelighet, og på 1. mai i særdeleshet.

Blir det rekordoppslutning, slik mange i fagbevegelsen tror?

– Ja, og det er det er flere grunner til. Blant annet når det gjelder fordelingen av økonomiske og sosiale ressurser, lønnsoppgjøret og selvfølgelig krigen i Ukraina.

Hvordan kan folk bli mer engasjerte på første mai, og ikke bare ta det som en fridag?

– Det er bare ett svar, det samme som på mobilisering til politisk forståelse og engasjement; vi må greie å forklare at samfunnet og demokratiet ikke er en selvfølge – det er et resultat av politiske prosesser. Fellesskapet er kjernen for at den enkelte skal ha det bra. Vår doktrine er et sterkere fellesskap, slik at det skal bli trykt å godt for den enkelte. På Stortinget ser vi jo det, med over 100 rødgrønne representanter, og det er en trøst, og vi ser en bred tilslutning om hovedlinjen vi har stått for siden andre verdenskrig.

Har du et annerledes eller morsomt minne fra en 1. mai-markering?

– Det er vanskelig å finne fram ett, jeg har holdt over 85 1. mai-taler over hele landet. Dette er en dag jeg har i blodet. Min første 1. mai-tale holdt jeg i 1970, som leder av AUF Buskerud, i en ekstrem konfliktfull tid, mot oppkjøringen til EF i 1972.

Hva skal du gjøre på 1. mai i år?

– Jeg skal holde tre taler, denne gangen på Nord-Vestlandet.

Hva skal du snakke om?

– En del av det vi har snakket om her. Om krigen og de politiske utfordringer som Norge står overfor nå – det handler om utfordringene som inflasjon setter oss under, fordeling av økonomiske verdier og et trygt arbeidsliv. Politikken er relativ, det er en evig prosess, ingenting som er vunnet er vunnet for bestandig – vi må passe på.

Ap-veteran Martin Kolberg har ledet samarbeidsutvalget i Viken Arbeiderparti, som tidligere denne uken innstilte på å løse opp fylket. Kolberg leder Buskerud Arbeiderparti, som lenge har ønsket en oppløsning. 
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Og så noen faste spørsmål; Hvem er din barndomshelt?

– Da jeg var ung var det hoppbakker på alle knauser, og vi måtte være noen andre enn oss selv. Jeg var Juhani Kärkinen – han var en helt. Men veldig fort skjønte jeg at politikere også var helter. Så da vil jeg også si Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli. Jeg hadde æren, i voksen alder, av å lære dem litt å kjenne.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Nei, jeg skeier ikke ut egentlig, det er nok litt kjedelig, det kanskje? Det kan vel hende at jeg tar et glass rødvin for mye.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– For fred og imot diskriminering.

Er det noe du angrer på?

– Ja, at jeg var imot EU (EF) i 1972, det skulle vi aldri vært.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med Jonas, jeg ville pratet litt fortrolig.

Er det noe du er misfornøyd med, kanskje?

– Nei, men jeg ville snakket med ham om hvorfor ikke Ap får større tilslutning når vi har regjeringsmakt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen