Navn i nyhetene

Psykolog om krigen i Ukraina: Dette bør du fortelle barna og dette bør du utelate

Barn får med seg mye mer om krigen i Ukraina enn det vi tror, mener psykolog Sandra Bråten Ofstad. Hun oppfordrer alle foreldre til å ha en samtale med barna om krigen, men velg tidspunktet med omhu.

Hvem: Sandra Bråten Ofstad, bor i Asker.

Hva: Spesialist i klinisk samfunnspsykologi, jobber i Familiehjelp AS i Asker.

Hvorfor: Det er nesten umulig å skjerme barn fra skremmende nyheter. I en undersøkelse Unicef har utført i forbindelse med krigen i Ukraina, har 65 prosent av barn og unge i Norge svart at de er bekymret for at det skal bli krig i Norge. Psykolog Ofstad gir råd om hvordan man skal snakke med barn om krigen i Ukraina.

Du har jo selv barn, har de reagert på krigen i Ukraina?

– Ja jeg har to døtre som er åtte og seks år gamle. Vi er jo opptatt av det som skjer i verden og sitter som mange andre familier rundt middagsbordet og snakker om det, og da er det jo naturlig at det kommer spørsmål fra siden.

Hva var det barna dine lurte på da?

– De lurte jo på hva krig var for noe. Hvem Putin var, er vi trygge og om andre barn blir skadet. Derfor tok jeg initiativ til å snakke om det, slik at jeg kunne trygge dem.

Hvilken reaksjon kan man forvente av et barn når man snakker om krigen?

– Det er veldig forskjellig, noen kan bli usikre, redde og kjenne på urettferdighet.

Hva sier du om barna dine kjenner på disse følelsene?

– Det er viktig at du har god tid og kan ta imot de reaksjonene som kommer. Om de spør om krigen på et travelt tidspunkt kan du si at det ønsker du gjerne å prate om, og avtaler et tidspunkt der du har mer tid. Det er mange barn som vil åpne seg ved sengekanten. Tar de opp krigen da bør man være nysgjerrig, lytte og svare på spørsmålene, men prøv å avslutte med noe positivt. Ikke ta opp et så alvorlig tema selv ved leggetid, for da kan barnet ligge og tenke på dette.

Vi har selv sittet ved middagsbordet og snakket om at Norge har bidratt med våpen i krigen. Det reagerte sønnen min på og opplevde det som urettferdig, hvilke detaljer bør man ikke fortelle om?

– Detaljer som kan skremme barn, slik som hvor mange som har omkommet, bør man ikke ta opp så lenge barna ikke spør om det selv. Hvis de spør så er det viktig at du forklarer så godt du kan, samtidig som du trygger barnet ditt med at dette skjer langt unna. Barn får med seg mer enn vi tror. Det vises mange sterke scener på nyhetene, og barn søker også mer til sosiale medier. Her er det ofte ufiltrert informasjon som kommer fram. Det er derfor viktig at de voksne kan gi dem mer riktig og filtrert informasjon, samtidig som vi er trygge voksne.

Flere voksne synes kanskje det er vanskelig å ta den praten?

– Derfor er det viktig å huske på hvilken bagasje vi selv bærer på. Har man opplevd krig selv så kan man få hjelp fra andre til å ta den samtalen. Dette kan godt være helsesykepleier på skolen.

Det er jo ikke alle barn som spør eller ønsker å snakke om dette, skal man likevel ta denne samtalen?

– Du kjenner barnet ditt best selv. Om barnet ikke snakker om krigen, kan det være andre måter de viser at de er bekymret på. For eksempel kan de ha vanskeligheter med å sove, eller viser andre former for uro. Snakk med barnet, vær nysgjerrig og inviter da til samtale ved å sette ord på at ulike følelser og tanker som kan dukke opp i forbindelse med krig.

Vi har også noen faste spørsmål til denne spalten. Har du en favorittbok?

– Bøkene om Pippi. Hun er ei jente med bein i nesa. Hun kan gjøre feil, men reiser seg opp igjen.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Det må være karakteren Phoebe Buffay fra serien Friends.

Hva ville du sagt til henne?

– Det vet jeg ikke, men hun hadde nok gjort noe morsomt som vi kunne spilt videre på. Om jeg hadde sagt en person som jeg ser veldig opp til hadde jeg nok blitt tause Birgitte.

Hvilken superkraft skulle du gjerne hatt?

– Vet ikke om det er en superkraft, men jeg vil fjerne all mobbing. Spesielt på skole, barnehager og sosiale medier. Ellers synes jeg at sosiale medier tar opp for mye tid, og kunne tenke meg helt tilbake til personsøkeren.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen