Navn i nyhetene

Ber folk unngå å samle inn klær og utstyr til Ukraina: – En kjempeutfordring

En verden vil hjelpe Ukraina, men hvordan skal det gjøres uten å resultere i kaos ved grenseovergangene?

Hvem: Kathrine Raadim (49)

Hva: Seksjonsleder for beskyttelse av sivile, fred og demokrati i NORCAP. Beredskapsstyrken jobber med å forbedre bistand og hjelper nasjonale myndigheter, FN og regionale organisasjoner i kriserammede områder med ekspertise. NORCAP er drevet av Flyktninghjelpen.

Hvorfor: Internett flommer over av giverglede, men når går hjelpen over til å bli en belastning? Kathrine Raadim ber folk tenke seg godt om før de samler sammen klær, mat og utstyr som sendes til Ukraina, for å unngå kaos. Nå er en ekspert innen logistikk-håndtering av de medisinske leveransene på vei til Ukraina, for å unngå at hjelpearbeidet går i samme feller som ved tidligere kriser.

Er det ikke bra å samle inn utstyr som trengs for folk på flukt?

– Med flere år bak meg i humanitære organisasjoner er det vanskelig å si det jeg nå skal si uten å oppfattes som om jeg kritiserer folks engasjement. Det er det siste jeg vil – engasjement er kjempeviktig! Men alle de private leveransene som blir sendt nedover med biler, fly og varetransport er ekstremt arbeidskrevende å administrere. Alt må sorteres manuelt, selv om det er merket, og alle kjøretøyene som kommer blokkerer veier, knutepunkt og gjør at tempoet i det profesjonelle hjelpearbeidet går ned. Kommer det flere tonn med klær som ikke behøves, er det en kjempeutfordring. Jeg har sett saker der konteinere med klær ender i en havn hos korrupte havnemyndigheter som ikke tar det gjennom tollen. Det ender opp som en utgiftspost som blir fanget i havnen i årevis.

Mennesker krysser grenseovergangen Medyka fra Ukraina og inn i Polen torsdag.

Har du opplevd dette som et problem i andre humanitære kriser?

– Etter jordskjelvet i Nepal slet de store hjelpeorganisasjonene med å få inn medisinsk utstyr fordi private aktører i beste mening hadde fraktet klær og utstyr uten noen plan for hvordan det skulle distribueres. Leveransene blokkerte forsyningslinjene og altfor mye måtte sorteres.

Så hvordan skal folk hjelpe på best mulig måte, da?

– Vær kritisk til hvilke organisasjoner du støtter, og gi helst penger fremfor utstyr. Penger kan sendes direkte til en familie du kjenner, slik de selv kan kjøpe seg det de trenger, eller gi til de etablerte nødhjelpsaktørene. De vet hvordan bistanden skal koordineres, slik man får inn riktig utstyr til riktig sted.

Oslo kommune organiserer innsamlinger av utstyr som den ukrainske ambassaden i Norge sier trengs. Hvorfor mener du det da er bedre å sende penger?

– Hvis man er trygg på hva som behøves og at forsyningslinjene er der, så er ikke alle private initiativer negative. Men generelt er de store hjelpeorganisasjonene drillet på å gjøre analyser av hva som behøves og sikre forsyningslinjer. For eksempel kan det i humanitære kriser være viktig å sørge for at lokale forretninger i landet og nabolandene som mottar flyktninger kan fortsette å holde åpent, og ikke drukner lokale markeder. Da kan for eksempel noen ganger kontant-støtte være et bedre alternativ. Etter Bosnia-krigen tok det kjempelang tid før økonomien i det lokale næringslivet var oppe og gikk igjen. Da trengs folk med kjøpekraft.

Frivillige serverer mat til mennesker på flukt fra Ukraina ved Siret ved den rumens-ukrainske-grensa.

Vi har også noen faste spørsmål i denne spalten. Hva er favorittboka di?

– Det gryende engasjementet mitt for hvordan andre folk har det i verden fikk en hjelpende hånd med bøker som «Åndenes hus» av Isabel Allende. Boka skildrer kuppet i Chile.

Er det noe du kunne gått i demonstrasjonsdag for eller imot?

– Jeg tenker nesten hver dag på noe jeg kunne gått i demonstrasjonstog for eller imot. Det er jo derfor jeg jobber med det jeg gjør. I dag er det selvfølgelig Ukraina, samtidig skal man være bevisst på at det også skjer mye annet i verden som fortjener oppmerksomhet. Sør-Sudan er for eksempel fremdeles rammet av enorme flommer, samtidig som det er store konflikter som ikke er løst.

Bør vi i media revurdere det store søkelyset på Ukraina?

– Jeg skjønner prioriteringen, fordi de humanitære konsekvensene er store og alle er redde for at dette er starten på en ny kald krig. Men det er viktig å ha et blikk på de andre eksistensielle truslene som foregår også. Klimarapporten druknet nesten i Ukraina-dekningen.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Akkurat nå måtte det vært Putin. Hvor mye jeg ville klart å påvirke ham er en annen sak.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen