Navn i nyhetene

– I praksis er ikke mandag etter nyttår noe annerledes enn andre mandager

Personlig trener, Pia Seeberg, tror ambisiøse nyttårsforsetter kan gjøre mer skade enn godt. Men hun mener også at media må ta et oppgjør med seg selv.

Pia Seeberg

Hvem: Pia Seeberg (32), også kjent som PT-Pia, fra Drammen.

Hva: Personlig trener, mental trener og influenser.

Hvorfor: De evig aktuelle nyttårsforsettene.

– Hva synes du om at folk skal endre livet sitt fra nyttår?

– I praksis er ikke mandag på nyåret noe annerledes enn alle andre mandager, noe jeg tror det er viktig å huske på. Som trener setter jeg riktignok stor pris på at folk får ny giv til å gjøre noe godt for seg selv og helsa si, men mange er nok litt for ambisiøse, som et resultat av «nå skal jeg endre livet mitt»-tankegangen. Å ikke oppnå målene sine skaper en følelse av mislykkethet og liten tiltro til egne ferdigheter innen trening og mat, som er lite hensiktsmessig på sikt.

– Kan nyttårsforsetter bidra til kroppspress?

– Jeg tror i hvert fall at folk skaper et stort press på seg selv. Som både kommer innenfra og utenfra. Vi blir jo alle bombardert med den «perfekte kroppen» i mediebildet og på sosiale medier, og dessverre er trening og matregler et verktøy for å endre kroppen. I så måte mener jeg nyttårsforsetter kan skape et negativt press på en selv. Tenk gjerne at du bør ta smarte valg innen bevegelse og mat for å ta vare på deg selv, og gjør det på en ålreit og overkommelig måte.

Pia Seeberg

– Hva bør vi gjøre for å motvirke kroppspress?

– Hadde jeg bare hatt svaret på det.. I wish! Jeg føler at mange peker på ting utenfor seg selv. Og det skal vi selvfølgelig også gjøre, men jeg tenker at vi må bli flinkere til hver enkelt å ta et lite oppgjør med oss selv. Jeg tror det er viktig å spørre seg selv hvor skoen trykker, hva som påvirker en negativt og hva man eventuelt kan gjøre med det.

– You do you i 2022, og prøv å drite litt mer i alle andre.

– Alle disse nyhetssakene rundt nyttår om «slik går du ned x antall kilo, slik mister du magefettet». Hva slags effekt tror du det har på oss?

– Jeg skjønner jo hva media ønsker, folk klikker seg inn på disse sakene, men media har også et ansvar. De underbygger fokuset om at trening bare handler om å endre kroppen. Jeg synes ikke noe om det.


– Hva er din drivkraft?

– Jeg drives av følelsen av å være stolt av meg selv. Å leve slik jeg ønsker å være.

– Jeg snakker mye om dette med treningsidentitet. Veldig mange går rundt med antatte sannheter om oss selv. At «jeg er ikke en person som trener». Det begrenser oss. Tenk heller på hvem du ønsker å være i fremtiden.

– Hvis man må nedprioritere trening en periode, hva skal man gjøre eller si til seg selv for å ikke få dårlig samvittighet?

– Hvis ting ikke går som man tenker, prøv å lære av situasjonen. Gå tilbake og tenk over hva som skjedde. Det å justere planer er vel 99 % av «treningsgamet».

– Hvordan kan man bli glad i trening?

– Vi er veldig gode til å «scrolle» nedover på Instagram og lete etter fasiten, men det er jo så mange ulike måter å trene på! Så det viktigste er at du gjør noe du synes er morsomt eller som gir deg noe.

– Også vil jeg slå et slag for hjemmetrening. Det krever mange ganger tid og ressurser å komme seg på treningssenter, men man kommer langt med 20 til 30 minutter hjemme.

– Også over til noen faste spørsmål. Hva gjør deg lykkelig?

– Ah, det er et godt spørsmål. Det er jo kjempeklisje, men å få være med mann og barn, den indre kjerne uten stress og jobb. Helst med en god treningsøkt innabords. Min beste kilde til lykke er mestring og følelsen av å være stolt av meg selv.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser jeg store mengder mat. Vi snakker smågodt, pizza, god rødvin. Ubegrensa med kos. Det er jo en viktig del av det å leve sunt.

– Hva ville du helst gått i demonstrasjonstog for eller imot?

– Ah, det er vanskelig. Kanskje dette med bevilging av penger til forebygging av folkehelsa. Når vi vet hvilke konsekvenser inaktivitet gir, hvorfor fokusere vi ikke mer på det? Jeg mener arbeidsgivere har et større ansvar, for det er vanskelig å få tiden til å gå opp. Flere arbeidsgivere bør legge til rette for trening i arbeidstiden. Over tid sparer man også masse penger på det. Egentlig bør vi innføre gymtimer for voksne.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen