Navn i nyhetene

Gharahkhani: – Hetsen er ikke representativt for Norge

Masud Gharahkhani drømte aldri om å bli stortingspresident. Det tror han ikke er sunt.

Hvem: Masud Gharahkhani (39).

Hva: Stortingsrepresentant (Ap) fra Skotselv, utenfor Drammen.

Hvorfor: Fikk i forrige uke Norges nest viktigste verv etter kongen: Stortingspresident.

Gratulerer med ny jobb! Hvordan har den siste uka vært?

– Takk. Det har vært hektisk. Det har egentlig stått på 24/7. Men jeg er utrolig ydmyk. Utrolig, utrolig ydmyk.

Da Eva Kristin Hansen gikk av som stortingspresident, ventet du da på telefonen fra nominasjonskomiteen?

– Det var ingen selvfølge. Jeg har aldri drømt om å bli stortingspresident. Det tror jeg ikke er sunt.

Du tok deg tid til å snakke om flyktningbakgrunnen din da du ble innstilt. Familien din flyktet fra Iran til Norge da du var barn, og foreldrene dine begynte å jobbe som jordbærplukkere. I dag er moren din lærer, og faren din jobber med integrering i Drammen. Dere er jo en suksesshistorie hele familien, og jeg så at faren din tok til tårene da du ble presentert på Stortinget. Hvordan var det å dele nyheten med foreldrene dine?

– Jeg tror de fleste i Norge har fått med seg hvor mye følelser det er i sving hos foreldrene mine. Klart det blir mye følelser når man reiser fra et land uten demokrati, og får denne muligheten i Norge.

Hvordan tror du familiebakgrunnen din med innvandring og integrering kommer til å påvirke hvordan du fungerer som stortingspresident?

– Jeg håper jeg blir en president som bruker bakgrunnen min til å forklare hvor flott demokratiet i Norge er. Det er kort avstand mellom politikerne og folk, og alle har mulighet til å delta i demokratiet. Det er ikke noe vi kan ta for gitt.

Du har jo tiltrådt i en periode som preges av svekket tillit til stortingspolitikere, som følge av skandaler rundt pendlerboliger, reiseregninger og folkevalgtes goder. Hvordan vil det prege arbeidet ditt?

– Jeg er supermotivert til å rydde opp, gjenoppbygge tilliten, og få fram det flotte med det norske demokratiet.

Utnevnelsen din kom med en bitter ettersmak, for blant gratulasjonene i kommentarfeltet var det også hets og rasisme. En Facebook-bruker lirte blant annet av seg kommentaren «Blir vel forbudt med nisseluer og julesang på Stortinget nå». Hvordan påvirker det deg?

– Det er jo fordelen med at det har gått i ett her siden utnevnelsen – jeg har ikke hatt tid til å lese kommentarene selv. Men jeg har fått mange henvendelser fra folk som spør hvordan det går med meg. Nå har jeg blitt ganske dreven som politiker, så de går ikke så inn på meg lenger. Jeg prøver heller å fokusere på majoriteten av reaksjonene, og det er at folk setter pris på oss som deltar i demokratiet. Hetsen er ikke representativt for Norge.

Hva gjør slike kommentarer med demokratiet vårt?

– Jeg tror nye stemmer i samfunnsdebatten kan tenke at de ikke orker å være med, når de opplever hets. Det taper jo samfunnet på.

Vi har noen faste spørsmål i «Navn i nyhetene»: Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg nyter en god biff og drikke sammen med venner og familie.

Går dere mest ut og spiser?

– Nei, biffen pleier å være hjemmelaget. Jeg er ganske god til å lage biff. Og ribbe! Det blir sprø svor når jeg lager ribbe.

Er det du som står for matlaginga hjemme, da?

– Det skal jeg ikke skryte på meg. Kona og jeg deler på det. Men vi har liksom våre ting – biff og ribbe kan jeg, mens kona og mamma er superflinke på persisk mat. Det blir ikke det samme når jeg prøver meg.

Men da er det kanskje ribbe på menyen på julaften?

– Vi har både persisk mat og ribbe, så får alle spise det de har lyst på.

Får du tid til å kjøpe julegaver, nå som du har ny jobb?

– Ja, det må vi ta tid til. Vi kjøper kun julegaver til barna, da. Vi voksne har det vi trenger. Det vi trenger er mer tid sammen og ro i jula.

Hva er favorittboka di?

– Det blir ganske nerdete, men jeg er glad i historiske bøker, som de om Einar Gerhardsen og Haakon Lie. Men det passer vel bra for en gammel arbeideravis, hehe.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg vet ikke om jeg trenger å stå fast i heisen med dem, men neste lørdag tar jeg imot nobelprisvinnerne her på Stortinget. De gleder jeg meg til å snakke med om viktigheten av den frie presse. Det er en sak jeg brenner for.

Mer fra Dagsavisen