Trine (31) og familien flytter til fjells for å ta imot vandrere

Hvem: Trine Marie Johansen (31) fra Gjøvik.

Hva: Har ti års erfaring med å drive turisthytte.

Hvorfor: Ny bestyrer for den populære DNT-hytta Geiterygghytta, som ligger i Skarvheimen, fjellområdet mellom Hardangervidda og Jotunheimen.

Hvordan er det å flytte hele familien til fjellet?

– Vi har jo bodd på fjellet før også. Før vi tok over Geiterygghytta var vi bestyrere for turisthytta Skogadalsbøen. Den drev vi i seks år. Den første hytta vi drev lå lunt og frodig i dalen, men denne hytta ligger ganske høyt opp på fjellet. Værforholdene vil nok oppleves annerledes enn før, men vi er vant til å leve det livet nå og barna våre har også vært med hele tiden.

Men du, jeg har aldri vært på en turisthytte før, kan du ikke forklare meg hvordan det fungerer?

– På de betjente hyttene DNT har tilbyr de som regel treretters middag og ikke minst gode samtaler med andre fjellfolk rundt peisbålet. Det er en unik opplevelse der du kan møte mange forskjellige mennesker. Mange av de har gått fra hytte til hytte. Mange går også på ski over Finse på vinteren og går tredagers tur fra Geiterygghytta og ned Aurlandsdalen på sommeren.

[ I armkroken til helseministeren ]

Det er jo en populær hytte, hvem er det som kommer dit?

– Jeg vil si at det er personer som er crème de la crème. Mennesker som er sporty og kule. Og ikke minst er de ofte veldige sosiale mennesker som liker å bli kjent med andre. Opplevelsen handler jo også om å sitte ved middagsbordet med mennesker som man kanskje ikke hadde truffet ellers. Det er både sosialt og lærerikt.

Du har vært bestyrer før også, er det noe du kommer til å gjøre annerledes nå?

– I den tidligere hytta jeg var bestyrer for måtte vi hente vann og hadde en del tekniske utfordringer. Mannen min Ole Martin fungerte som kokk der, men her har vi råd til å ansette kokk. Det gjør også at vi får tid til å bruke energien på andre ting. Det viktigste jeg har lært er å snakke med mennesker og tilrettelegge for dem slik at de har en fin tur.

Men hva skal dere drive med når hytta ikke er åpen?

– Jeg og Marin bor på Gjøvik sammen med våre to barn, Ask Elias Moen (3) og Embla Emilie Moen (1). Der driver vi et småbruk, og skal snart få inn dyr også. Turisthytta er åpen fra juli til september og fra mars til mai. Når vi ikke holder åpent, planlegger vi neste åpning. Denne gangen skal vi ha kajakk- og yoga-weekend. Jeg er yogainstruktør ellers og Ole Martin er veldig fleksibel og jobber litt som mekaniker.

[ Håper norgesferier har kommet for å bli ]

Vi har noen faste spørsmål i denne spalten også. Hva misliker du mest ved deg selv?

– Å herlighet, for et vanskelig spørsmål. Hmm, jeg er vel litt sta.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg skulle ønske at jeg kunne si at jeg drakk meg full, men man er veldig begrenset når man er en mamma. Det siste jeg gjorde da jeg skulle skeie ut var å spise godteri og tok et vinglass hos naboen.

Er det noe du angrer på?

– Nei!

Hvorfor ikke?

– Hvorfor skal jeg det? Jeg har gjort mange dumme ting, men jeg hadde ikke vært her uten dem heller.

Hvilken superkraft skulle du gjerne ha hatt?

– Det måtte være å ha en mulighet til å skru av hjernen, og bare gå i nuet, siden hjernen min er på jobb 24 timer i døgnet.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det må være for likestilling og lik lønn for kvinner.

[ Norges beste hytte-til-hytte-turer ]

Hvem var din barndomshelt?

– Det må være Pippi og Ronja!

Hvorfor akkurat de?

– De er sterke, tøffe, kule og krigsprinsesse.

Kan du nevne en bok som inspirerte deg?

– Det er en barnebok som heter prinsesse Henrik. Boken handler om Henrik som skal være med på karneval i barnehagen. Da låner han søsterens ballkjole og høyhælte sko. Denne boken leser jeg ofte for barna mine.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det er en engelsk forfatter som heter Jane Austen. Hun skriver så fint om klasseskiller, der hun gjør narr av det og samtidig skildrer på en ærlig måte.

[ «5.000 kroner døgnet for en liten hytte?» ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen