Navn i nyhetene

Trond Helleland: - Ønsker å skape et samfunn med arbeid for alle

Trond Helleland er Høyres stortingskandidat for Buskerud valgkrets. En av de viktigste oppgavene han mener han har som politiker er å sørge for et samfunn med arbeid til alle. – Vi er på god vei, mener han.

– Det er en helt naturlig del av arbeidet i et politisk parti å bidra til å belyse forskjellene mellom partiene, sier parlamentarisk leder i Høyre, Trond Helleland. Foto: Terje Pedersen / NTB

Hvem: Trond Helleland (59) ekte halling fra Ål, men bor i Drammen.

Hva: Parlamentarisk leder for Høyre og stortingsrepresentant fra Buskerud

Hvorfor: Stiller som 1.-kandidat for Buskerud Høyre i årets stortingsvalg.

Du har jo vært i politikken ganske mange år nå, men hva er din hjertesak?

– Jeg ønsker å bidra til å skape et samfunn der det er arbeid for alle, slik at vi kan minske forskjellene.

Hvordan vil du beskrive situasjonen nå?

– Det har vært tøft – ikke minst på grunn av koronapandemien – men nå er situasjonen på bedrings vei.

Hva er den største tabben denne regjeringen har gjort?

– Den største tabben? Hmm … jeg mener regjeringen har gjort mye bra. Her må jeg tenke litt. Hva skulle det ha vært? Det er sikkert mye som kunne ha blitt gjort annerledes. Er det ikke det man sier, at etterpåklokskap er den mest eksakte vitenskap?

Hva med deg selv da, har du gjort noe som du tenker du burte ha gjort annerledes?

– Ja, mange ting, når man er politiker så er man i kamp hele tiden for å få gjennomslag. Bygging av Ringeriksbanen burte ha startet tidligere, men på grunn av penger og andre prioriteringer ble det ikke slik.

Hvem ønsker du å danne regjering med?

– Hvis vi får flertall, ønsker jeg å danne regjering med de samme partiene som nå. Det er min drømmeregjering.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg utsetter ting som jeg burte ha gjort i dag. Typiske rutineoppgaver.

Som hva da?

– Slik som å rydde garasjen. Slike ting har jeg vane for å utsette.

Ja, slike kjedelige ting er det nok mange som utsetter, men du hva gjør du når du skal skeie ut da?

– Da lager jeg god mat, åpner en flaske med bobler og er med gode venner.

Hva er god mat for deg?

– Jeg liker å grille og jeg blir stadig flinkere til å ikke brenne biffen. Rundt juletider elsker jeg pinnekjøtt.

Hvilken superkraft skulle du gjerne ha hatt?

– Det å kunne fly hadde vært noe, spesielt nå med alle restriksjonene som har vært. Da hadde jeg nok flydd over Grand Canyon i USA.

Hvem var din barndomshelt?

– I barndommen var det Emil i Lønneberget og Pippi Langstrømpe. Pippi var jo bare så tøff.

Kan du nevne en bok som inspirerte deg?

– Det må være boka «Juvikfolket», som er en romanserie av forfatter Olav Duun. Det var min lærer som introduserte meg for boka. Hun leste den med en slik innlevelse at jeg ble inspirert. Boka handler om hvordan det var i Norge for 100 år tilbake.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Mitt politisk forbilde er Winston Churchill, tidligere statsminister i Storbritannia. Han hadde nok røykt sigarer inne i heisen, så jeg vet ikke hvor behagelig det hadde vært å stå der, hehe, men jeg har alltid ment at han var en briljant person. En person med mange talenter, alt fra politiker til maler. Jeg var så heldig at jeg fikk møte hans barnebarn, Nicholas Soames.

Oh, det høres spennende ut.

– Ja det var det absolutt. Han fortalte at da han var fem år gammel fikk han vite at bestefaren var en veldig kjent person. Da han løp til bestefar som lå i senga med en sigar, og spurte om det var sant, var svaret «Yes, now bug off». Haha, det er slike historier om ham som er veldig morsomme.

Det virker som du har reist en del i jobben din, men hva er det som gjør deg lykkelig her hjemme?

– Det er mye, men når du snakker om den «yes!»-følelsen, da må jeg ha på meg slalåmski og være ute i naturen.

Hvor pleier du å stå på slalåmski, da?

– Vi har en leilighet på Hafjell, og det har vært knall å være der oppe – spesielt nå i koronapandemien, men jeg liker også å dra tilbake til Hallingdal og Ål.

Hva gjør du hvis du ikke får fortsette på Stortinget?

– Jeg håper jo å fortsette, men jeg har vært i gamet ganske lenge og vet at det kan fort snu. Om jeg taper så håper jeg at jeg fortsatt kan jobbe med utenrikspolitikk.