Skal delta i Stjernekamp: – Jeg er nødt til å få til rappen, ellers er det «takk for meg»!

Hvem: Anna-Lisa Kumoji (31)

Hva: Sanger, skuespiller og stemmeskuespiller. Bosatt i Drammen. Kom på delt tredjeplass i Melodi Grand Prix i 2019. Har vært korist i «Stjernekamp» og «Hver gang vi møtes», soloartist på Idrettsgallaen, «Beat for beat» og «Kvelden før Kvelden».

Hvorfor: Aktuell som deltaker i Stjernekamp, som braker løs 28. august. Slipper EP i juli.

Hei! Gratulerer med deltakelse på Stjernekamp!

– Hei! Shit, jeg glemte helt avtalen vår. Nå høres jeg ut som den mest distré personen, men som du skjønner går det i ett her plutselig.

Jeg trodde alle musikere var i litt sånn korona-hvilemodus nå, jeg. Stjernekamp er jo ikke før til høsten.

– Eh, jo, men jeg er i gang med å planlegge en turné og innspilling av mitt første album. Det er jo ikke alle som kjenner trynet mitt så godt, så jeg må være litt «på» fram mot Stjernekamp.

Ja, du sier noe der. Du har liksom vært litt «i bakgrunnen» i karrieren din, bakerst på scenen som korist, eller ansiktsløs som stemmen til mange animasjonsfigurer. Og så BAM trer du fram i lyset som soloartist i MGP i 2019. Og nå blir det Stjernekamp!

– Jeg vet! Med hånda på hjertet, Stjernekamp er det programmet som er mitt ultimate «fy fader så sykt kul konkurranse». Jeg har sett hver sesong de siste ni årene, og har ikke engang turt å håpet på å bli med. Jeg tenkte at de som var med var folk som hadde hatt en solid karriere bak seg som soloartist. Jeg har gitt ut ni låter! Ikke engang et album!

Du var jo en av koristene under Stjernekamp i fjor. Hvordan landa du «hovedrollen» nå?

– Jeg vet ikke! Haha.

Vi har jo sett at ikke alle lykkes med en annerledes sjanger i programmet. Er det noen sjangere du gruer deg til?

– Kanskje hiphop. Mange tenker kanskje at det er den sjangeren jeg vil trives best i, fordi jeg er vokst opp med engelsk, og – for å si det rett ut – fordi jeg er mørk. Men jeg er sanger, ikke rapper!

Kan du ikke spille safe i låtvalget da?

– Ikke sjans. Det har irritert meg litt når andre artister har safet med låtvalget. Hvis folk stemmer meg videre, skal de vite at jeg kommer til å gi alt. All in! Låten jeg har valgt i hiphop-runden, er ordentlig hardcore rap, men jeg er litt redd for at den er for hard for det norske folk. Uansett går jeg for en sensurert versjon.

– Hvorfor det?

– Den type rap er egentlig litt for grov i språket for min smak. Det er for mye fitte, bitch og fokus på sex. Men jeg digger beaten og flowen i dagens hiphop. Det skal dure i høyttalerne lissom. Så jeg kommer til å kjøre på samtidig som at jeg håper at jeg ikke ryker ut. Jeg er nødt til å få til rappen, ellers er det «takk for meg»! Haha!

Du synger jo litt forskjellige sjangere, jazz, soulrock, storband, pop og gospel, så du virker veldig rusta for programmet.

– Ja, det å tilpasse seg forskjellige sjangere er nok en av mine styrker. Jeg jobbet tre år som entertainer på Fjordine. Der var det mexicansk aften, countryaften og all slags rart.

– Nå kommer fordommene fram her, men er ikke det mye skråling og roping fra fulle 60-åringer på de cruisene?

– Jo, det er bare rølp, haha. Men jeg var nyutdannet fra Bårdar Akademiet, og det var nydelig å få betalt for å gjøre det man elsker.

Vi må komme oss videre til de faste spørsmålene. Hvem er din favorittartist?

– Judith Hill. Hun har tatt over for Tina Turner.

Hvem er din barndomshelt?

– Det må bli familien min. Mamma har vært mye syk, og har reist seg fra alvorlig sykdom flere ganger. Hun kom seg alltid. Hun har flere liv enn en katt. Pappa var, og er, en stor musiker i Ghana. Han har alltid hjulpet meg med musikken fra dag èn. Søsteren min er en stor inspirasjon. Fantastisk låtskriver og min største støttespiller.

Er det noe du angrer på at du gjorde eller ikke gjorde?

– Jeg skulle ønske jeg hadde turt å satse på en solokarriere før. Og at jeg hadde begynt å spare penger tidligere. Jeg burde vært på Luksusfellen med det forbruket jeg har hatt, haha.

Hva går pengene til?

– Jeg elsker å reise, og så elsker jeg mat. Det er dyrt å spise ute.

Da må jeg jo spørre hva favorittmaten din er?

– Åh … Jeg blir aldri lei av crispy duck.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med, da?

– Jeg hadde enormt klaustrofobi da jeg var yngre. Det har blitt bedre, men jeg ville fremdeles vært alene. Ellers blir det jævla trangt, haha.