Navn i nyhetene

Én spesiell bok satte en støkk i 15 år gamle Maria Solheim

Da artist Maria Solheim fant de gjemte maleriene og penslene til faren innerst i kjelleren, forsto hun at det var mer ved faren enn prestegjerningen.

Hvem: Maria Solheim (39) fra Nesbygda i Svelvik

Hva: Singer – songwriter med 20-årsjubileum som artist.

Hvorfor: Skal holde konsert Hos Solveig i Drammen 27. mai. Konserten har vært utsatt siden november.

Hvordan blir det å endelig kunne spille live, foran et publikum igjen?

– Nå som det blir veldig lenge mellom hver gang blir hver konsert som en fest. Det er jo på scenen, med publikum, jeg føler meg hjemme. Men nå har denne opptredenen allerede blitt utsatt to ganger, så jeg kjenner jo at hele kroppen er innstilt på at det er mulig det blir utsatt igjen.

Vi snakket sist sammen for et år siden, rett etter at du og makker Silje Sirnes Winje fikk Spellemannprisen for barneplata «Bråkebøttebaluba», og du skulle snart i studio for å starte innspillingen av nytt album. Hvordan har det gått?

– Alt ble jo utsatt, men nå er endelig produksjonen av den neste plata i gang – og selve innspillingen starter i begynnelsen av juni. I mellomtiden har jeg benyttet tiden godt. Men jeg har også andre prosjekter på gang. Jeg skal blant annet gjøre et par skoleturneer utover høsten, og går med bok- og plateplaner.

Du har jo 20-årsjubileum som artist i år, det ble kanskje en stille feiring?

– Året starta med Melodi Grand Prix (MGP), så det ble sånn sett en skikkelig feiring i begynnelsen av året. Bare det å se publikum i salen var veldig rørende. Låten spilles på radio fremdeles, så det er veldig stas.

Jeg skulle gjerne hatt litt bedre selvkontroll.

—  Maria Solheim

Du spådde dystre følger for musikere hvis pandemien skulle fortsette utover høsten. Hva ble følgene?

– Det merkes jo, men for meg som har holdt på med musikk så lenge, er det ikke så trøblete. Jeg har mange bein å stå på, og en del prosjekter jeg kan støtte meg på. Men for dem som debuterte de siste årene har det vært utrolig vanskelig. Det føles veldig urettferdig.

Ok, så bok- og plateplaner, skoleturneer, blir det noen konserter fremover?

– Jeg planlegger noen konserter med barneplata som jeg vant Spellemannprisen for – det har jeg ikke kunnet gjøre enda. I tillegg er jeg i dialog med Hålogaland Teater om en konsertforestilling. Jeg søker også støtte til en turné, der jeg går gjennom sanger fra låtmaterialet mitt de siste 20 årene. Noe av dette vil man kunne høre på konserten Hos Solveig.

Vi har også noen faste spørsmål til denne spalten. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg er oppvokst som pastordatter, og den veldig filosofiske boken forkynneren i gamletestamentet gjorde et himla stort inntrykk på meg. Det snakkes om at livet er kort og forgjengelig. Det satte en støkk i meg som 15-åring. Innimellom må jeg gå tilbake til den.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være med ungene mine. De er 11, 8 og 5 år.

Hvem var din barndomshelt?

– Det er kanskje kjedelig – men det var pappa. Han var en tydelig skikkelse i mitt liv, men veldig sammensatt. En dag fant jeg malesakene hans, og forsto at han malte. Maleriene hadde han gjemt innerst i kjelleren. Så romandebuterte han som 62-åring. Han har vist meg at man kan være så mye forskjellig som menneske. Man må ikke bare være én ting.

Hva gjør du når du skeier ut?

– For meg som er småbarnsmamma og jobber, er det viktig å sette av tid til å gjøre ingenting. Alenetid på kafé med en notatbok, kaffe og ostekake for eksempel.

Hva liker du minst ved deg selv?

– Jeg skulle gjerne hatt litt bedre selvkontroll.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det er faktisk ganske mye, men det er klart det er en frustrasjon at vi er et så bemidlet samfunn i en så bemidlet verdensdel, men at det likevel ikke går an å gjøre noe med de sosiale forskjellene. Vi ser det jo til og med så nært som i Drammen.

Er det noe du angrer på?

– Ja det er det stadig vekk, uten at jeg vil utdype det. Men det er viktig å tenke gjennom det man gjør og å ta hensyn til andre.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med en heismontør. En hyggelig én. Jeg hadde frika ut, så det måtte vært noen som kunne trøste meg, og forklare hvordan heisen fungerte, slik jeg visste det ville gå bra.


Mer fra Dagsavisen