Navn i nyhetene

Vårin fra Hokksund besvimte på trikken: – Mange ungdommer med diabetes blir ikke tatt på alvor

Artist Vårin Strand er lei av at diagnosen hun har levd med siden hun var 12, forveksles med en sykdom som ofte skyldes overvekt og en usunn livsstil.

Hvem: Vårin Strand (24), artistnavn Vårin. Vaarin på Spotify

Hva: Artist og låtskriver fra Hokksund

Hvorfor: A-listet på NRK P1 i 2020

Låta di «Lovers in memory» har blitt A-listet på NRK P1, og du har høye strømmetall på Spotify med din EP «Bitter taste og Goodbye». Ble 2020 ditt egentlige gjennombruddsår?

– Ja, det er helt knall! Det er absolutt viktig for min karriere og et solid steg videre. Dette året har jeg klart å treffe flere. Når man blir spilt på radio kommer man hjem til folk, og det er viktig. Jeg har hatt et fint år, i motsetning til mange andre artister.

Kan du fortelle litt om «Lovers in memory»?

– Det ligger litt i tittelen, at den handler om kjærlighet i minne. Noe blir slitt eller er over, men så lever jo opplevelsene sterkt i minne, man blir kanskje aldri helt ferdig. Man kan oppleve noe kjipt, men omformer minnet til noe fint, for å skåne seg selv. Kjærligheten lever ofte bedre i minne enn i virkeligheten.

Har du noen tanker rundt hvorfor den har blitt så populær?

– Det er nok en blanding av mange ting. Den har litt driv i seg og er den mest poppete låta på EP-en. Den er kanskje lett å ta inn, og så er det et gjenkjennende tema, da. Mange har nok de samme tankene rundt det jeg har tenkt.

Til tross for stor suksess med låtutgivelse, har du måttet avlyse og utsette mye på grunn av pandemien?

– Ja, jeg skulle holdt en del konserter i forbindelse med plateslipp, men det har jo ikke vært mulig. Sånn sett har ikke musikken fått sitt fulle utløp, når man går glipp av livekonserter, og det er leit. Men samtidig har dette året gjort at jeg har hatt fokus på låtskriving og rydda litt opp, gjort en del ferdigstillelse. Det er mange flere som har det verre enn meg. Jeg hadde planer om konserter, låtene kom jo ut da koronapandemien hadde begynt. Men rett før var jeg i Berlin og hadde konsert på den norske ambassaden, og det er jeg glad for. Det var en fin jobb, og nydelig at jeg rakk å spille EP-låtene live, den ene gangen.

LES OGSÅ: Stor usikkerhet rundt arrangementer: – Synd om alt må avlyses nå

Hva skjer framover, hva bringer 2021 for deg?

– Det har dukka opp noen muligheter som jeg vil gønne på videre med, men jeg kan ikke si så mye nå, det blir noen nye steg ut til folk. Og så håper jeg jo det blir livespillinger. Og så blir det nok ikke lenge til jeg slipper noe nytt – det er i alle fall målet.

Dagsavisen sa i 2018 og 2020 at du hadde de beste utgivelsene det året, hva betyr det for deg å få gode anmeldelser og kritikker?

– Det betyr skikkelig mye, og det er ekstra stas at det kommer fra Geir Rakvaag i Dagsavisen. Han kan veldig mye, og det er stas at han hører musikken min på den måten han gjør. Det gir motivasjon og selvtillit.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Hjertets fryd» av Per Nilsson, en av de første jeg leste, som handler om banal kjærlighet. Men han skriver så fint, og det var starten på lesing og bøker for meg.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være sammen med familien og med venner. Og når jeg står på scenen – det er det fineste stedet jeg kan være.

LES OGSÅ: Ut på tur – (nesten) aldri sur

Hvem er din barndomshelt?

– Nancy Drew, selv om hun var fiktiv, var hun en sterk og kul dame.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Hvis jeg er skikkelig gæren drikker jeg Pepsi Max hele tida. Eller jeg spiser Biffsnadder fra gatekjøkkenet i Hokksund, den ved Rema. Det er skikkelig digg og tung mat, haha.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At hue mitt er så kaotisk, skulle ønske at tankene mine var litt mer definert. Men det er kanskje fordeler og ulemper med begge deler.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Det er jo mange viktige saker som er jeg er villig til å stå opp for. Men skulle jeg valgt en sak jeg har brent for siden jeg var 12 år må jeg nesten gå for at Diabetes 1 diagnosen kunne fått et eget navn. Diabetes 1 er en autoimmun sykdom som rammer barn og ungdom, mens Diabetes 2 er en helt annen sykdom, men annen årsak og med annerledes behandling. Det hadde vært viktig for meg og alle oss som har Diabetes 1 i Norge at disse diagnosene ikke ble forvekslet. Jeg har selv erfart hvor skummelt det kan være om man ikke får hjelp når blodsukkeret blir for lavt og man får en såkalt «føling». For en med Diabetes 1 er det veldig dramatisk å få føling. Jeg besvimte på trikken i Oslo en gang, og var ikke i stand til å redegjøre for meg. Jeg var heldig som hadde noen som kjente meg i nærheten som kunne hjelpe. I tillegg er det veldig slitsomt å hele tid leve med at du manuelt må balansere ditt eget blodsukker, også psykisk. Jeg tror det er mange ungdommer med Diabetes 1 som ikke blir tatt nok på alvor om de psykiske belastningene av diagnosen.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke startet musikkstudiene med én gang. Jeg begynte på historie, men det var feil. Jeg angrer på at jeg hørte på den stemmen som sa at jeg skulle gjøre noe annet enn å satse på musikken.

Men du studerer musikk nå?

– Ja da, etter en omvei går jeg nå på siste året på Høyskolen Christiania, hvor jeg tar en bachelor på låtskriving og produksjon.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med Edith Piaf og Radka Toneff. Kanskje de kunne sagt noe lurt til meg.

LES OGSÅ: Utstillingen fikk Jasmina (35) til å kaste opp: – Som et monster som beveger seg gjennom rommet