Navn i nyhetene

Plastic fantastic?

Dr. Lars Haukeland er lei av at folk tror yrket hans handler om gigapupper og andelepper. Nå har han laget podkasten «plastic fantastic».

Hvem: DrLars Haukeland (54)

Hva: Plastikkirurg. Driver egen klinikk i Drammen, Klinikk Haukeland.

Hvorfor: Har nylig lanserte podkasten «Plastic fantastic», om plastisk kirurgi.

Hallo! Det er jo veldig trendy å lage podkast om alskens, men jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme over en podkast om plastisk kirurgi – laget av en plastikkirurg.

– Det trodde ikke jeg heller, men jeg hadde mye på hjertet som måtte ut. Navnet på podkasten er forresten ironisk ment.

Javel?

– Grunntanken er at det eksisterer alt for mange feilforestilinger om hva plastisk kirurgi er. Er man hensatt til media kan man tro at yrket dreier seg om andenebb og uproposjonale pupper.

Så derfor ble det podkast?

– Ja, til slutt ble jeg lei av å ikke kjenne meg igjen i beskrivelsene i media. Jeg følte behov for å fortelle hva vi driver med. Så da var det best å fortelle selv.

Jeg føler jeg må beklage på vegne av min yrkesgruppes ensidige fokus på tabloide saker, hehe.

– Du trenger ikke å beklage. Alle skal selge noe. Det er klart det blir klikk om man drar frem en influenser med en skrekkhistorie. Men vi kjenner bakgrunnshistorien, og vet at de fortsetter å bli operert etterpå.

Hvis den jevne pasienten ikke skal ha andenebb eller gigapupper, hvem er det da?

– Altså, vi har en overvekt av kvinnelige pasienter, selv om det er stadig flere menn. De aller fleste kommer etter barnefødsler og opp til 50-årene. Så har vi en mindre gruppe med pasienter i 70-80-årene som kommer med tunge øyelokk som hindrer sikten, kuler, klumper og føflekker. Det er en veldig liten del som er den helt yngste.

Er det noe bare media tror?

– Hver vår ble jeg oppringt av en journalist som spurte om det er sant at vi hadde fått inn 15-åringer som hadde fått brystoperasjon i konfirmasjonsgave. «Nei, ikke i år heller» måtte jeg svare.

###

Dette er coverbildet til podkasten «Plastic fantastic». Barbiedukken er gammel, men figuren ved siden av er en faktisk dukke av Dr. Lars Haukeland. Foto: Julie Skui Olsen

Kan jeg komme med et kanskje provoserende utsagn? Dere tjener penger på jakten på det perfekte.

– Når kvinner får brystkreft, er alle overbevist om at det eneste naturlige valget er å rekonstruere brystet, selv om det ikke har en medisinsk funksjon. Men hvis en kvinnes kropp har endret seg så mye i forbindelse med svangerskap at hun ikke vil gå på stranda, da er det ikke så viktig. Men det er det. Pupper er viktig. For kvinner og for alle. Det er kjønnsidentifiserende, og kan ha stor innvirkning på kvinners psykiske helse.

Så det er en dobbeltmoral i samfunnet rundt hva som er sosialt akseptert å operere?

– Det er utrolig at så mange spiser antidepressiva, men psyken i sammenheng med hvordan man opplever kroppen sin, ikke er viktig. Det hadde aldri skjedd med menn. Menn får gratis hjelp til ereksjonssvikt, selv om de er i 70-årene, og penisproteser om de har en penis i 30 graders vinkel, på det offentliges regning. Men kvinner kan se langt etter østrogen på blå resept, og må  selv betale for inngrodd keisersnitt etter fødsel. It's a man's world.

Det høres ut som du er sint på hvordan helsevesenet skiller mellom rettighetene til menn og kvinner. Er du feminist?

– Jeg vet ikke hva som ligger i begrepet feminist lenger, men jeg er en far til en datter, og en ektemann til en kone. Jeg jobber nesten utelukkende med kvinner, og for kvinner. Jeg har god innsikt i kvinners problematikk, men jeg vet ikke om det gjør meg til en feminist. Jeg er opptatt av kvinnehelse, i alle fall.

Mange mener plastisk kirurgi bidrar til økt kroppspress, hva tenker du om det? 

– Kanskje, men Røde Kors sine undersøkelser rundt kroppspress viser at det er tre årsaker som går igjen. Familie, venner og sosiale medier. Kroppsidealer har eksistert i alle tider. De første plastikkirurgiske inngrepene ble gjort under faraoenes tid, med fiksing på nesene.

Er ikke det ansvarsfraskrivelse? Hadde det ikke vært plastikkirurgi, hadde det heller ikke vært rumpeimplantater å se på sosiale medier?

– Jo da, ansvaret må tas, men vi må kaste lys på hvor kroppspresset oppstår, istedenfor å legge det på plastikkirurgien. Vi har ikke lov til å annonsere med før og etter-bilder, og har strenge markedsføringsregler å følge. Det lever jeg godt med. Det jeg ikke lever godt med er anklager om at det vi gjør ikke er helse, men pynting på normaltilstander. Det er jeg uenig i – det er ikke vår hverdag.

Jeg kan ikke prøve meg på en smidig overgang til våre faste spørsmål, men her er de i alle fall. Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er enkel der: Familien min og naturen.

Hva gjør du når du skeier ut?

Standard og kjedelig der også. En hyggelig aften med gode venner og god drikke.

Kanskje du får ut spenningen på jobb, så da blir det mer A4 hjemme?

– Jeg har aldri tenkt på det sånn før, men ja, jobben er utfordrende nok. Så jeg har ingen koko hobbyer eller  risikosport.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg ville ikke stått fast i heisen... Men kanskje med Donald Trump. Da kunne jeg sagt «It's time to go».

(Det blir stille et øyeblikk)

– Eller kanskje kona mi. Det er kanskje det riktige svaret?

Jeg skriver begge.

– Åh, nå går det dårlig, hehe.

Mer fra Dagsavisen