Navn i nyhetene

– Ringer ikke rundt sjæl, altså!

Radioverten Michael Andreassen var med på Camp Kulinaris i vår, og i høst er han å se på tv-skjermen i Skal vi danse. Men han oppsøker ikke reality-programmer selv.

Hvem: Michael Andreassen (47)
Hva: Radiovert i P4 og drammenser
Hvorfor: Er med på høstens «Skal vi danse».

Du kom på en bra 6. plass på premieresending lørdag, er du fornøyd?
– Jada, jeg gjorde så godt jeg kunne. Men jeg er en sånn som aldri blir fornøyd, det er alltid mulig å gjøre det litt bedre, så jeg så dansen på TV da jeg kom hjem, om det så ut sånn som jeg følte det. Jeg synes det var en decent tango, ikke så gærent.
 
Hvordan opplevde du premieren?
– Det er jo kjempegøy, men ekstremt mye nerver og en veldig lang dag. Noe jeg har tenkt på til neste gang, er hvordan få energien til å holde til siste dans, hvordan disponere kreftene og fylle på med nok næring gjennom en lang dag og kveld. Men det var utrolig gøy og stort, med så mange folk. I produksjonen er det så bra folk, og man føler seg godt tatt vare på. Så hvis det danses dårlig så er det meg.

Les også: Katten Jørdis (6) ble avlivet - uten at eier ble varslet
 
Hvorfor sa du ja til å være med i Skal vi danse?
– Fordi det er jo kjempegøy. Og så ser jeg det som en utfordring. Etter at jeg slutta å drikke er det viktig for meg å oppnå noe, kjenne at jeg kan takler og håndtere utfordringer. Jeg begynte å slanke meg, trene og å løpe maraton. Jeg liker å presse meg selv, man tåler mer enn man tror. Jeg trener så mye som mulig, men hvis noen hadde sagt til meg for et halvt år siden at jeg skulle danse tango, hadde jeg ledd.
 
Og hva er målet for sesongen?
– Har alltid et mål om å vinne, det blir hard konkurranse, og her er det veldig åpent, det er ingen klare kandidater til at han eller hun kommer til å ryke denne gangen, synes jeg, så det er bare en ting å gjøre, å trene mer.
 
Hvor ofte må dere trene?
– Det blir fort fire-fem timer hver dag. Uten en grei samboer hadde ikke dette vært mulig, jeg er veldig takknemlig, familien skjønner at de får litt mindre oppmerksomhet nå. De synes dessuten det er gøy at jeg er med.

Les også: Tre personer kom seg ut av brennende hus i Drammen
 
Du vant Camp Kulinaris i våres, har du blitt litt hekta på reality?

– Hehe, nei – og jeg skal prøve å holde igjen om det kommer et «Paradise 40 pluss». Men når noen ringer og spør kanke du være med? Tenk å få lære å lage mat, og bo på hytte i Portør med hyggelige folk, det er jo kjempegøy!
 
Hva med 71 grader nord kjendis, du som er i så god form?

– Ja, det hadde vært et fint, og det er nok et av programmene som mange har lyst til å være med på. Men jeg ringer ikke rundt sjæl, altså, haha.
 
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Karsten Alnæs fem bøker i serien «Historien om Norge» trigga leselyst og historieinteresse. Jeg fikk den i gave for mange år siden, av en som syntes jeg hadde noen hull i allmennkunnskapen min.

Les også: Anmeldelse «Woundman og Robyn»: Å være ung er for jævlig. Eller? (+)
 
Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er veldig todelt, jeg er veldig lykkelig sammen med familien og når kjæresten og jeg er alene og bare er oss to, jeg er glad i ro og forutsigbarhet, har hatt nok av det andre. Men jeg er også lykkelig når jeg får være med på alt jeg gjør, og reise rundt og holde foredrag.
 
Hva gjør du når du skeier ut?
– Spiser enorme mengder godteri, så mye at du hadde lurt på om det var mulig å spise så mye på så kort tid. Jeg spiser til jeg blir kvalm. Jeg er litt sånn alt eller ingenting. Kjæresten min fikk sjokk første gang hun så meg spise godteri.
 
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg har hatt en lang runde med meg selv som har vart i noen år, og jeg prøver å rydde unna, jeg prøver å være all right. Jeg synes ikke vi skal være så misfornøyde, hvis man har noen åpenbare plager, så må man gjøre noe med det, men ellers være tilfreds. Det krever for mye negativ energi å mislike meg selv. Jeg er rimelig fornøyd.

Les også: Møttes i begravelsesbyrå – nå åpner paret fjordkafé
 
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?
– For likeverd, alle mennesker er like mye verd. Det er for mye intoleranse der ute, jeg synes at vi altfor lett dømmer hverandre. Og for barn som lever i hjem prega av rus, de har jo ikke noe valg, for dem skulle jeg godt i mange tog.
 
Er det noe du angrer på?
– Nei, fordi synes jeg ikke det har noen funksjon, det er bortkasta krefter, og konsekvensen er at jeg får negative tanker. Jeg har på en måte gjort opp, og når det er gjort kan man ikke bruke det på noe.
 
Hvem ville du stått fast i heisen med?
– Med Frank Aarebrot, han lever jo dessverre ikke mer, men han var en fantastisk formidler av samfunnskunnskap og historie, jeg kunne lært masse.

Mer fra Dagsavisen