Nattklubbeier om minstelønnskrav: – Lønn kontrolleres allerede

Kommunestyret i Drammen ga tommelen ned for krav om minstelønn for å få skjenkebevilling. Fellesforbundet mener vedtaket er en hån mot arbeidsfolk - men bransjen og flertallet mener det ikke har noe i skjenkereglementet å gjøre.

Tirsdag vraket kommunestyret i Drammen å putte inn krav om minstelønn i retningslinjene for å få skjenketillatelse. Forslaget var stilt av Ap og Sp, og fikk støtte av SV, Rødt og Nei til bomring under møtet. Det holdt ikke til flertall.

Dagen derpå var gruppeleder Eivind Knudsen i Ap svært skuffet. 

– Jeg og mange med meg ble skuffa over den avgjørelsen. Den gjør det lettere å være useriøs aktør i utelivet i Drammen, og vanskeligere for de seriøse som må konkurrere med de useriøse, mener han. 

Lars Seg ikke imponere: Drammens vikarierende varaordfører Eivind Knudsen (Ap) FOTO: KENNETH LIA SOLBERG

Eivind Knudsen i Ap.

Knudsen og de andre forslagsstillerne mente det må være et krav i skjenkereglementet at utesteder gir sine ansatte minstelønn (som er allmenngjort, det vil si lovfestet og gjeldende for alle). Står det som et krav for skjenketillatelse kan kommunens kontrollører stenge kranene hos steder som ikke følger reglene.

Arbeidstilsynet uttalte til Fremtiden i august at rundt 30 prosent av bedriftene i utelivsbransjen ikke betaler minstelønn.

– Prisgitt eieren

Leder John Erik Molin for Fellesforbundet avdeling 6, som blant annet dekker Drammen, deler Knudsens skuffelse. Han omtaler et krav om at minstelønna følges som en «nødvendighet» for å sikre gode forhold i bransjen. De får stadig henvendelser fra ansatte i utelivsbedrifter - også i Drammen - som får for lite betalt eller har altfor dårlige vilkår på jobb, hevder han.

– Et slikt krav hadde betydd at de i hvert fall ville fått en lav, men anstendig lønn. Nå er de prisgitt hva eieren gidder å betale, sier han. 

Han mener det er helt naturlig å stille krav om lønns- og arbeidsforhold i skjenkereglementet.

– Det bør ligge i en bevilgnings vesen, at det er en del av det. At du forholder deg til seriøse lønns- og arbeidsvilkår. Hvis ikke har du ikke grunnlag for å drive næring.

– Er en seriøs bransje

Høyre stemte mot forslaget fra Ap. De mener skjenkereglene skal forholde seg til alkohollovgivningen, ikke arbeidslovgivningen.

– Dersom bransjen bryter med allmenngjort lønn er det en sak for arbeidstilsynet, sier partiets Victoria Elisabeth Cavallini Fevik. 

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Utelivsbransjen er bedre enn sitt rykte, mener Høyre.

Fevik godtar heller ikke Molins premiss om at utelivsbransjen er en slags lovløs arena.

– Vi har mange gode drivere i Drammen som tar arbeids- og lønnsvilkår på alvor. Dersom det fremkommer at flere aktører i bransjen bryter fastsatte regler, må det slås ned på av rette instanser.

– Kontrolleres allerede

Knut-Henning Svendsen er sjef for Noho Norway, som eier store utesteder i mange byer i Norge – blant annet Kulturhuset, Elsker og Prindsens Hage i Oslo, og Z Nightclub her i Drammen. Han er enig med Høyre i at bransjen stort sett er bra.

– Jeg har vondt for å tro at mange ikke betaler minstelønn i 2020. Alt er veldig transparent. Alt av tips registeres, og du kan ikke betale i kontanter, så alle ansatte får lønn utbetalt på konto, sier han.

Noho har kjøpt opp utesteder i mange kommuner i Norge, og har vært inne for å se på flere.

– Og vi har ennå ikke funnet et sted som ligger under minstesatsen. 

Svendsen er glad for at politikerne vraket forslaget om minstelønn for å få skjenketillatelse.

– Om de tror det er juks med lønninger kan de sende Skatteetaten eller Arbeidstilsynet. De kontrollerer dette alt i dag, sier han.

Skjenkekontrollørene kommer gjerne i de travleste periodene fredag og lørdag, og har nok med å kontrollere overskjenking og åpningstider, mener han.

– Det er få bransjer som kontrolleres like mye som utelivsbransjen, sier Svendsen - som helst skulle sett at reglene var like over hele landet.

– Feil sted å ta det

Miljøpartiet De Grønne (MDG) med varadorfører Ståle Sørensen stemte mot forslaget. Sørensen avviser også at det har noe med hvordan man ser på arbeidslivet å gjøre.

– Vi er ikke tilhengere av sosial dumping selv om vi stemte mot dette. For oss handler det bare om: hva skal vi bruke skjenkekontrollørene til?

Sørensen påpeker at det for eksempel ikke er vanlig å putte inn i en byggetillatelse at arbeiderne på byggeprosjektet må ha minstelønn - eller i en skjenketillatelse at bedriften må betale skatt. Fordi dette alt reguleres på andre måter.

– Vi mener det ikke hører hjemme i skjenkelovgivningen. Skjenkekontrollørene har allerede mye de skal ta tak i, sier han - og påpeker at kommunens rådmann selv omtalte et krav om minstelønn for skjenkebevilling som en juridisk gråsone.

– Da syns jeg vi bør være forsiktige. Det er veldig mye næringsaktører må forholde seg til som ikke er lagt inn i skjenkereglementet, og ikke bør være det.

VISJONER: Ståle Sørensen sier Buskerud fylkeskommune leder an i Norge med sin elbussatsing.

Varaordfører Ståle Sørensen (MDG). MDGs stemmer ble avgjørende i skjenkesaken.