Nyheter

Når korona-frykten overskygger alt

Morens angst har tatt helt overhånd, og datteren på 19 er redd for hvordan det skal gå med henne i ukene framover. Psykolog Monica Juuhl sier det er mange familier som kjemper med lignende utfordringer nå.

Dagsavisen Fremtiden har vært i kontakt med en 19-åring fra Mjøndalen, som har fått en veldig vanskelig hverdag etter at korona-krisen ble et faktum. Ikke fordi hun er veldig redd for smitten selv, men fordi moren, som hun bor hos - og som tidvis har slitt med sterk angst i en årrekke, nå har blitt nærmest panisk. Hun er overbevist om at hun kommer til å dø av koronaviruset, selv om hun ikke er i risikogruppen. Moren vil nå helst at datteren aldri forlater huset. 19-åringen frykter for de kommende ukene, for hvordan det skal gå med moren, som ikke klarer å skru av nyhetsstrømmen i alle kanaler - og for å bli totalt isolert i huset sammen med en stadig reddere mor.

Dette er en sterkt forkortet versjon av 19-åringens historie, fordi hun ikke ønsker å bli gjenkjent - verken for sin egen del eller morens.

Dessverre beskriver imidlertid denne historien sannsynligvis mange flere familiers situasjon under koronakrisen, i større eller mindre grad. Psykolog Monica Juuhl, i familieteamet tilknyttet Ungdomstorget i Drammen kommune, er ikke i tvil om at mange, som fra før av har slitt med helseangst og andre psykiske utfordringer, nå har fått enda større problemer å hanskes med. Det samme gjelder menneskene nær dem.

Les også: Enorm pågang hos Nav

Trenger forståelse

– Folk flest reagerer ikke så sterkt som denne moren, men det er grunn til å tro at hun slett ikke er alene om å bli så redd. Vi kjenner for eksempel til flere som isolerte seg fra omverdenen lenge før resten av samfunnet ble bedt om å holde seg mest mulig hjemme, sier Juuhl.

Psykolog Monica Juuhl forteller at mange familier lever under et ekstremt press i disse dager, og håper flere vil be om hjelp. Foto: Privat.

Psykologen mener mange er klar over at reaksjonen kan være overdrevet, men at de ikke klarer noe annet når angsten blir så sterk.

– Hvis vi forsøker å ta denne moren på ordet, så er hun jo faktisk overbevist om at hun er i livsfare. Sånn sett er det klokt at hun gjør det hun kan for at datteren fortsatt skal ha en mamma når alt dette er over. Uansett sårbarhet er det viktig at moren møtes på sitt resonnement, om man skal kunne nå fram til henne. Datteren kan for eksempel starte med å si:

«

Jeg hører hva du sier, og gitt at det du sier stemmer, så skjønner jeg at du frykter jeg skal miste moren min.

»

Juuhl understreker at denne moren, og andre med lignende reaksjoner, først må føle seg forstått om de i neste omgang skal kunne endre oppfatning.

Les også: En person utskrevet fra sykehuset

Sårbar art

– Når noen er overbevist om at de er i livsfare er kroppens alarmsystem veldig sterkt, men du kan få hjelp til å komme ut av det. Til slutt er det likevel du selv som må gjøre jobben - og da avhenger mye av ressurser. For eksempel hvem du har rundt deg, din egen styrke og mestringstro. Det er ikke så lett i disse dager. Vi kjenner til familier der det er veldig mange samlet på lite areal, med dårlig økonomi og psykiske lidelser. Den stresstilstanden mange foreldre og barn lever under nå er helt ekstrem. Derfor jobber vi med å gjøre kommunens tjenester mer synlige, så flere når fram til oss - og vi til dem. Vi jobber for å få oversikt over situasjonen og nye arbeidsmåter og samarbeider med flere andre kommunale instanser om dette arbeidet, forteller Juuhl.

Hun mener unge, som 19-åringen fra Mjøndalen, vil kunne ha stor nytte av å kontakte kommunens Ungdomstorg. Her jobber det folk med lang erfaring fra uteteam, psykisk helse og rus, oppfølgingstjenesten, voksenopplæringen, Nav, familieteam (psykolog), helsestasjon for ungdom og barnevern. For mange unge er nettopp en slik tverrfaglig tilnærming nødvendig. Med samtykke kan de også snakke med foreldrene. Foruten nasjonale hjelpetelefoner for barn og unge, har nå også de fleste kommuner opprettet egne telefoner, slik at tilgjengeligheten har økt betraktelig.

Les også: Hyttepåsken avlyst

Avledning og skjerming

– Selv om vi mennesker er en sterk art, så er vi sårbare. For ikke å bli helt slått ut må man akseptere at man har mange kjipe reaksjoner. Du er ikke forpliktet til å si at alt går fint, når det ikke gjør det. Man får prøve å ta det gradvis inn, og heller gå en tur - eller kanskje kjøre eller sykle - som avledning eller en nyttig pustepause, så lenge man følger smittevernreglene, råder Monica Juuhl.

For svært engstelige mennesker generelt, som føler at angsten tar overhånd under korona-krisen, anbefaler hun å skjerme seg for informasjon - og så langt som mulig sørge for at den informasjonen man får kommer fra pålitelige kilder.

– Filmer, bøker, TV-serier og turer ut i naturen er gode måter å avlede eller skjerme seg på, eller å ta en telefon til en venn, slektning eller kollega. Om man ønsker profesjonell hjelp finnes det kontaktinformasjon på kommunenes hjemmeside, tipser psykologen.

Les også:

Trenger du noen å snakke med?

I Drammen finnes nå flere rådgivningstelefoner for barn, unge og voksne. Her får du svar fra 09.00 til 15.00.

Pensjonistforbundet har en nasjonal bekymringstelefon, som besvarer henvendelser fra 08.00 til 20.00

Kirkens SOS har landets største døgnåpne krisetelefon - med avdelinger over hele landet.

Helsenorge.nos informasjonstelefon om korona finner du her.

Mental helse får du nå kontakt med  på chat fra 08.00 til 23.00 hver dag, og de har utvidet med flere telefonlinjer for alle som sliter med ekstra utfordringer under korona-krisen.

Mer fra Dagsavisen