Møtt av stor skepsis – men nå håper hun politikerne gir grønt lys for å dele barnevernet

I oktober skrev Dagsavisen Fremtiden om sterke reaksjoner på at Drammen kommune ville dele barnevernet i to - for å opprette et eget barnevern for Strømsø i det såkalte Knutepunkt Strømsø. Der samles mange tjenester - som barnevern, familieteam, helsestasjon og PP-tjenesten.

Tanken er at alle på huset skal ha samme ledelse, sånn at de kan drive tverrfaglig og tenke helhetlig på å hjelpe barn og familier. Men det strider imot loven - for det er bare barnevernstjenesten som kan fatte vedtak (altså f. eks. at barn skal tas ut av familien, eller at andre tiltak skal settes inn). Om barnevernet skal være en del av knutepunktet med knutepunktet-ledelsen som sjefer må de defineres som et eget barnevern. 

Dette er begrunnelsen for at rådmannen har foreslått å dele barnevernet i to.

Har stor tro

De tillitsvalgte og ansatte har vært veldig skeptiske - og politikerne har også vært i tvil. Derfor ble saken skjøvet på da den skulle behandles i hovedutvalg for oppvekst og utdanning tidligere i høst. Nå skal den opp igjen - og det er steile fronter. De tillitsvalgte, og ledergruppa i barnevernet, er sterkt kritiske, ifølge innspill de har sendt inn til kommunen.

«Barnevernledergruppas klare mening er at barnevernets mandat og utviklingsarbeid vil forringes kvalitativt dersom vi etableres som to uavhengige barnevernskontor. Virksomheten er ikke rigget for en slik endring, hverken når det gjelder ressurser, eller oppgaveløsning,» skriver de.

I stedet mener de at lederen for knutepunktet også kan være en del av barnevernets ledergruppe, men at de ansatte som er på Strømsø forblir i dagens barnevern.

Men tilhengerne viser til at det er vanlig i mange større byer å dele opp barnevernet - for eksempel at barnevernet i hver bydel i Oslo, Bergen eller Trondheim er selvstendige og kan gjøre vedtak. Det skaper mer nærhet til dem man jobber med og for, mener virksomhetsleder Kari Dehli Halvorsen.

– Det er en del kommuner som har prøvd alternativ organisering, for å få mer helhet i hjelpeapparatet. Vi tror at å samle mange tjenester på ett sted gir færre stoler å falle mellom i hjelpeapparatet. Hensikten er å se om – hvis man har folkene og budsjettet, kan man dreie innsatsen mot mer forebyggende arbeid? Og får man tilpasset bedre lokalt, spør Halvorsen.

Hun peker for eksempel på at med kulturarbeidere på huset som har oversikt over frivillige tilbud og fritidstilbud, med familieteam som kan veilede under samme tak, så kan man gi mer målrettet hjelp og ta tak i ting tidligere.

– Er man bekymret for et barn i en barnehage, og man har konsultasjonsavtale med et familieteam, kan det hende saken kan løses via familieteamet. Man kan kanskje bedre fange opp hvordan saker kan løses til riktig tid. Da kan man kanskje slippe at saken blir en barnevernsak. Det jeg er opptatt av er riktig hjelp til riktig tid, sier hun.

Mindre fagmiljø

Da Dagsavisen Fremtiden snakket med to av de hovedtillitsvalgte i oktober, beskrev de motstanden mot planene som en kombinasjon av flere ting: Å miste fagmiljøet og samhandlingen i et stort barnevern, at det blir to forskjellige systemer for for eksempel journal, frykt for ansatte vil overføres til den nye avdelingen ufrivillig - med mer.

Halvorsen påpeker at det primært er de barnevarnsansattes tillitsvalgte som har vært skeptiske - men oppdelingen av fagmiljøene gjelder alle som er på huset. Alle vil jobbe for å holde seg oppdatert selv om de er i piloten, mener hun, og peker på et motargument:

– De fleste ønsker et stort, sterkt fagmiljø. Det gjelder mange faggrupper. Det blir en verdidebatt: er det å være et stort, sterkt fagmiljø så viktig at det er viktigere enn å yte tjenester der folk bor? Man kan glippe på nærkontakten i miljøene om det blir for sentralisert, sier hun.

Ellers mener Halvorsen ikke at piloten betyr et lite fagmiljø.

– Det er 21.700 innbyggere i Strømsø. Det er 356 kommuner i Norge, flertallet av dem er mindre enn Strømsø. Selv om bydelene i Trondheim og Bergen stort sett er større, tilsvarer Strømsø en stor kommune.

– Strømsø er en bydel med store behov, og mange som er utsatt. Vi gjør en stor innsats for å prøve å utjevne forskjeller. Bedre tjenester er en del av det.

Ber om grønt lys

Halvorsen påpeker at det er de samme menneskene som skal jobbe på Strømsø som i barnevernet i dag.

– Om de ansatte rapporterer til Strømsø eller til virksomhet barnevern… de skjønnsmessige vurderingene  som gjøres er lik. Det som er forskjellen er det at vi får ansvar for budsjettet og for ansatte. Det gjør at vi kan se mer helhetlig på det.

Hun mener mye av motstanden handler om slitasje i forbindelse med kommunesammenslåingen: det har vært mange nye rutiner, mye nytt å sette seg inn i, nytt arbeidssted for flere.

– Alle er litt utrygge og kastet opp i luften. Det blander seg nok litt inn i denne diskusjonen. Mye av motstanden er nok kanskje like mye mot hele knutepunkttenkningen som mot prosjektet, tror hun.

Dyktig fagmiljø

Samtidig reagerer de folkevalgte i et brev på kommunen på at de mener det framstilles som at de er mot endring - det er de ikke, understreker tillitsvalgt Hanne Loennechen i Akademikerforbundet. Det de er mot er å løse opp et fagmiljø som funker - slik det har gjort i mange år.

Faktisk var Halvorsen var i sin tid en av dem som ble hentet inn for å rydde opp i barnevernet i Drammen - og hun får skryt for dette arbeidet, også fra de tillitsvalgte. Ledelsen i knutepunktet er dyktige og kan barnevernfaget - men de tillitsvalgte mener likevel ordningen er faglig uforsvarlig når de skal være sjefer for et helt knutepunkt, ikke bare barnevernet.

Det mener ikke Halvorsen. Hun har tro på at Strømsø-knutepunktet vil bli en suksess, men understreker at det skal evalueres. Nå håper hun politikerne vil gi grønt lys i utvalget onsdag - sånn at de kan komme i gang.

– Forstår du noe av kritikken?

– Jeg kan forstå at de syns det er en fordel med et stort, sterkt fagmiljø. Så skulle jeg ønske man fikk tid til å pilotere. Det er jo akkurat for å prøve ut om det fungerer, og evaluere. Er det vellykket kan man ta det inn i andre deler, er det ikke vellykket vil man tilbakeføre til ett samla barnevern, sier Halvorsen.

Halvorsen og de tillitsvalgte er likevel enige om én ting: dette burde vært avklart før knutepunktet ble opprettet.

– Da man løftet over til knutepunktet var det ikke gjort en juridisk utredning. Man visste ikke at det ikke var lov. Det burde vært utredet på forhånd.