Minst tid med læreren i Drammen og Oslo

Skolestart nærmer seg med stormskritt, og neste uke skal flere tusen fem- og seksåringer begynne på skolen for første gang.

I den forbindelse har Dagsavisen undersøkt hvor mange elever det er per lærer i grunnskolen i Norge. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at forrige skoleår hadde hver lærer i gjennomsnitt ansvaret for 16,8 elever i en vanlig skoletime.

Storbypress

Ifølge leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, er storbyene områder som generelt sett har færre lærere per elev enn mange andre steder i landet.

– Presset er størst i de store byene og de tettbygde strøkene, men dette er ikke bare et byproblem, sier Lied.

Dagsavisen har sett på hvor mange av de enkelte skolene i storbyene som ligger over og under landsgjennomsnittet når det kommer til lærertetthet.

I Oslo ligger 133 av 144 skoler, eller 88,9 prosent av skolene, over landsgjennomsnittet når det kommer til lærertetthet i ordinær undervisning. I Bergen og Trondheim ligger rundt 2 av 3 skoler over landsgjennomsnittet. I Drammen ligger 19 av 20 av grunnskolene i Utdanningsdirektoratets oversikt over landsgjennomsnittet.

Flere store klasser

Lied sier at klassene gradvis har vokst over flere år, selv om det ikke nødvendigvis synes godt på gjennomsnittstallene for lærertetthet. Det mener hun blant annet kommer av at det finnes store variasjoner innenfor en og samme kommune. På Sørkedalen skole i Oslo har for eksempel en lærer ansvaret for 8,3 elever, mens en lærer på Marienlyst skole i snitt har ansvaret for 27,1 elever, viser tall fra Utdanningsdirektoratet for forrige skoleår.

– De store endringene man har sett de siste årene kommer bare fram om man ser på tall for den enkelte kommune og skolene der. Virkeligheten for den enkelte lærer og elev er at langt flere går i store klasser nå enn for ti år siden, sier hun.

Hun legger til at samtidig som klassene har vokst, har også kravene til individuell oppfølging fra lærerne vokst.

– Dette blir mer krevende, jo større elevgruppen er, sier Lied.

Krever norm

Lied mener det er på tide å fastsette en norm for hvor mange elever hver lærer kan ha ansvaret for.

– Det må innføres en lærernorm, slik at det blir færre elever per lærer, og slik at lærerne har tid og mulighet til å gi den individuelle oppfølgingen elevene har krav på.

Det endelige antallet på hvor store klasser hun og forbundet ønsker seg er imidlertid ikke klart.

Lied viser til at med færre elever per lærer, vil læreren også få mulighet til å variere undervisningen mer.

– En lærernorm i seg selv gir ikke automatisk bedre læringsmiljø, men det gir lærerne muligheten til å variere klassestørrelse og undervisningsformer, noe vi vet gir bedre opplæring for elevene, sier hun.

Kvalitet er viktigst

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er enig med Lied i at det trengs flere lærere i den norske skolen, men mener ikke at en fastsatt norm er veien å gå.

– Vi trenger flere lærere, men vi mener det bør være opp til kommunene selv å bestemme hvor de ønsker å sette inn flere lærerressurser, og at vi derfor ikke har behov for en nasjonal norm for lærertetthet, sier Røe Isaksen.

Han understreker også at regjeringen, sammen med Venstre og KrF, har gitt penger til rundt 800 ny lærerstillinger i småskolen over revidert nasjonalbudsjett.

I tillegg mener han det ikke er antall lærere som avgjør kvaliteten i utdanningen, men hva læreren gjør i klasserommet.

– Det er ingen direkte sammenheng mellom lærertetthet og bedre resultater blant elevene. Det er derimot slik at de store byene har litt lavere lærertetthet, men likevel gjør det litt bedre enn resten av landet resultatmessig, sier han.

Når det kommer til spørsmålet om ikke flere lærere vil gi større frihet for lærerne til å variere, utelukker han ikke at det kan stemme.

– Det er nok riktig, men det er fremdeles ingenting som direkte knytter sammen økte lærerressurser og bedre resultater, ser han.