Magnus Greni fra Drammen er ny seniorarkitekt i Statens vegvesen region sør. FOTO: HEIDI BØ ØYASÆTER

Ylvis i fåreklær

Magnus Greni (40) er ny seniorarkitekt i Statens vegvesen i region sør og involveres i rekka av store vei-oppgraderinger i Drammen.

Gratulerer med ny jobb! Hva gjør du?
– Tittelen min i Vegvesenet er seniorarkitekt, men egentlig er jeg landskapsarkitekt fra UMB på Ås. Jeg synes det er litt leit at utdannelsen er borte fra stillingstittelen, så jeg kaller meg «seniorarkitekt, landskapsarkitekt MNLA».


Hvor stor del av ny veiplanlegging handler om landskap?
– Det er heldigvis blitt mye viktigere de siste tretti år. I 1977 ansatte Statens vegvesen i Drammen Norges første kvinnelige landskapsarkitekt i en vegplanleggerrolle. Ingerlise Amundsen, nettopp pensjonert, har vært en mentor og guru for mange, og de som har jobbet med henne her har gått en veldig god skole. Veiplanlegging er mer enn å tenke fra kantstripe til kantstripe. For eksempel er det mye penger å spare på veiens plassering i terrenget. Mitt første møte med vegvesenet handlet faktisk om hvordan vi skal få flere til å velge sykle eller gå. Da følte jeg at jeg hadde kommet rett. Landskapsarkitekter har ofte et ideelt bilde som utgangspunkt, og prøver å tilføre miljøaspekter.


Du har vokst opp her, men har bodd utenbys i mange år. Har Drammen et trafikkavviklingsproblem?
– Jeg har skjønt på nyhetsbildet at det er det, det er mye snakk om kø. Bor i Heggedal og kommer tilbake til noe annet enn jeg forlot i 1994. En ting som toveiskjøring i Engene var jo et første sjokk. Gøy at folk bruker byen på annen måte nå. Jeg tror utfordringen er å kvitte seg enda mer med det gamle premissene og se de nye kvalitetene som har oppstått.


Din far, Bernt Greni, har i mange år vært overarkitekt i Drammen kommune. Kommer dere til å møtes mer framover?
– Ja, det blir fint! Han har lang erfaring med å planlegge i byen. Det er det man må lære: Å skape gater, ikke bare lage veier.


Hvilken bok har betydd mest
for deg?
– Den har jeg forberedt meg på! For jeg har ikke lest så mye, men er mer opptatt av bygninger. La Sagrada Familia i Barcelona vender jeg stadig tilbake til.


Hva gjør deg lykkelig?
– Det er å se at lekeplassen i byparken er så vellykket, det var jeg som prosjekterte den. Og når ingen av de tre barna mine krangler om morgenen.


Hvem var din barndomshelt?
– Farfaren min. Han var sjåførlærer i Drammen og hilste på hele byen. Jeg håpet alltid jeg kunne hilse på like mange som farfar når jeg ble stor! Og min gamle fysikklærer Per Arnslett.


Hva misliker du mest ved deg selv?
– At jeg har for høye forventninger til alt jeg skal klare.


Hva gjør du når du skeier ut?
– Da kjøper jeg tre for to på Narvesen og angrer etterpå. Det er altfor mange sånne tilbud! Jeg har fått meg Narvesen-app, og klarer ikke å spise bare én. Det blir tre i stedet.


Hva er du villig til å gå i
demonstrasjonstog mot?
– Alle former for urettferdighet. Jeg er oppgitt over at det kan virke viktigere å vinne Farmen enn å vinne fredsprisen. Overrasket hvor fort vi dreier over til trivielle ting.


Er det noe du angrer på?
– Jeg skulle gjerne ha studert i utlandet. Foreløpig angrer jeg på at jeg ikke var mer søkende i studietida, men jeg var ikke moden for det da. Derfor har jeg det fortsatt på programmet.


Hvem ville du helst stått fast
i heisen med?
– Det måtte vært han i Ylvis som alle synes jeg ligner på. De har vært en del i Heggedal og tullet med Charter-Svein, og da tror mange det er meg som har vært ute. Egentlig ønsker jeg å få til en egen video der jeg er hans dobbeltgjenger. Tenk deg det!