Nyheter

Viste fram Fjell

Ett synlig drypp av fornyelse hvert år, og tiltak som skal vare også etter at ekstrapengene tar slutt. Det har vært bærende elementer i Fjell 2020-satsingen, fortalte prosjektlederne på en stor konferanse torsdag.

Kameratene Abdul Hafiz og Mohammad Rafiq er ute og rusler på tvers av den nye «Fjellaksen», der kongstanken er å knytte sammen de nye nærmiljøanleggene, hallene og husene som har boblet opp på Fjell med en løvetanns kraft de siste årene. Denne dagen er det de som stanser for å se på besøkende, og ikke omvendt. Husbanken og Kommunal- og moderniseringsdepartementets nasjonale konferanse om områdesatsing har tatt turen til Drammens mest nyoverhalte bydel, og starter med en befaring før de trekker inn til foredrag og forfriskninger i Arena Fjell.

LES OGSÅ: Evalueringen av Fjell 2020 er klar

Hafiz (68) kom flyttende fra Lilleaker i Oslo i 1996 og har ikke angret siden. Mens det ikke skjedde så mye de første årene, er det tatt igjen til gagns i innspurten av Fjell 2020-prosjektet, kan han slå fast.

– Det er blitt veldig pent her, særlig parken rundt nye Dumpa, og fotballbanen, sier de to. Mens to av barna til Hafiz har gjort som mange andre med Fjell-bakgrunn, nemlig flyttet videre til en annen del av byen, har en av sønnene blitt boende og han har derfor barnebarn i andre klasse på Fjell skole, også den splitter ny.

Saken fortsetter under bildet.

Mohammad Rafiq (t.v.) og Abdul Hafiz er ute og går tur når riksdelegasjonen passerer forbi. Hafiz flyttet til Fjell i 1996, og en av sønnene bor fortsatt i bydelen etter at han selv har fått barn. De to andre har flyttet til Konnerud.

– Vi liker oss veldig godt, og snart åpner det en tyrkisk butikk på senteret bak her også, så vi slipper å reise til byen for å handle, sier kameratene.

En synlig nyhet i året

Bak prosjektleder i Fjell 2020 Thea Risvik Stokke toger kommuneansatte og ressurspersoner fra Groruddalen, Bergen og andre som har stått overfor lignende utfordringer som det drammenssatsingen tok tak i i 2011. På Fjell skole hadde 75 prosent av foreldrene innvandrerbakgrunn, og til tross for godt fungerende borettslag hadde bydelen nedslitte utearealer, for mange barnevernssaker og mange voksne utenfor arbeidslivet. I løpet av en seksårsperiode var 40 prosent av befolkningen erstattet av nyinnflyttere. Å synliggjøre at noe skjedde, ved å ha en «avduking» hvert år, og å putte pengene i varige mål i stedet for midlertidige stillinger, ble en suksessfaktor – både for å få stor lokal medvirkning, og for langsiktighet i forbedringene.

– Det hadde vært mange prosjekter her tidligere. Felles for dem var at de kollapset straks pengene tok slutt, forteller Stokkes forgjenger Parminder Kaur Bisal til forsamlingen.

LES OGSÅ: Parminder (44) om Fjells nye milepæl

Mindre hastverk

I lyse og friske lokaler i Arena Fjell står miljøarbeiderne Ole Petter Jenssen og Abdirahim Sahal og en gjeng tweens som levende bevis på at møtepunkter med voksne skaper positive ringvirkninger. Jenssen har jobbet på Fjell i 30 år, og sier barna og ungdommene han møter stort sett er de samme som før, også etter Fjell 2020.

Saken fortsetter under bildet.

Ole Petter Jenssen er miljøarbeider på Fjell og har vært det i 30 år. I november 2019 prøveåpnet de de nye lokalene i Arena Fjell for første gang.

– Men det sier seg selv at når en bydel oppgraderes sånn som dette med infrastruktur og oppmerksomhet, så blir det bra.

2020 har ikke satt sluttstrek for Fjells utfordringer, fremdeles er det mye inn- og utflytting, sier han.

– Målet i Norge er nå en gang ikke en leilighet i en drabantby, men å ha et eget hus. Sånn er det for dem som bor her også, sier han, og legger til:

– Men tinga som er gjort, er viktig for at det skal føles som et godt sted å bo, for dem som bor her. Det reduserer hastverket for å komme seg videre, sier Jenssen.

Mer fra Dagsavisen