Håvard 
Svendsrud. FOTO: REINER SCHAUFLER

Ville stått fast i heisen med Grieg

NAVN I NYHETENE: Han er forundret over den norske småsutringen.

Håvard 
Svendsrud 
(39)

Musiker/trekkspillvirtuos

En av Skandinavias mest profilerte trekkspillere, spiller i Drammens Teater søndag

Hva får publikum høre i teatret søndag?

- Det blir en konsert fri for sjangerbarrierer og det blir meg med seks gjestemusikere. Jeg kan nevne en avdeling med klassisk og en avdeling hvor jeg spiller duo med Roar Engelberg på panfløyte. Det blir også en avdeling med fransk musette og til slutt musikk av Kåre Korneliussen. Han var et trekkspillikon fra Eiker (1916-1980) og var sentral i sin samtid. I sommer arrangerte jeg en konsert med bare hans musikk, og det var veldig mange som møtte opp. Han har betydd mye for trekkspillmusikken.

Hvem er publikummet ditt?

- Alle som liker god trekkspillmusikk. Det er ikke bare for dem som liker nerdete trekkspillmusikk. Men det er jo også litt en egen menighet med folk som går på alt av trekkspill. Men målgruppa er i alle fall alle som liker musikk.

Hvor mange plater har du gitt ut?

- Ti plater i eget navn fra 1997, kanskje? Og så har jeg vært leid inn som studiomusiker på andre innspillinger også. Det har vært mange av dem.

Hva liker du best å spille?

- Det er vanskelig å si, jeg liker mye ulikt. Alt til sin tid - alt er prosjektbasert. Men jeg har vært glad i klassiske repertoar og norsk trekkspillhistorie.

Når begynte du og spille?

- Jeg begynte da jeg var 6 år - hjemme på Modum. Det lå vel i genene mine, mange i familien spilte og spesielt bestefar var en ivrig trekkspiller der oppe.

Hva drømmer du om å spille - hvor?

- Jeg har jo planer for flere liv. Men Pietro Deiros tre konserter for trekkspill og orkester, har jeg lyst til å spille inn en gang, for det er aldri gjort. Jeg ser det med et perspektiv på ti år. Men Drammens Teater er stort nok for meg. Det er mye nostalgi med det teatret - det var liksom storstua i min oppvekst.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Jeg må tilstå at det er blitt mest faglitteratur de siste årene. Men jeg vil trekke fram ei barnebok som har skapt mye hygge for hele familien; «Tonje Glimmerdal» av Maria Parr.

Hva gjør deg lykkelig?

- Den gode familien jeg har. Musikken og trekkspill betyr mye, men familien mye mer.

Hvem er din barndomshelt?

- Carl Jularbo, en svensk trekkspiller som jeg så opp til i oppveksten og som jeg fremdeles har stor respekt for.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Det er at jeg i jobbsammenheng ofte kan være ute i siste liten.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da har jeg en god kveld hjemme med god mat og godt drikke. Vi er sjelden ute, men koser oss masse hjemme.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Det har nok aldri vært min stil med store grupperinger og demonstrasjoner. Jeg er litt forundret over småsutringen i dette landet. Det er faktisk mye som fungerer.

Er det noe du angrer på?

- Nei, i grunnen ikke. I alle fall ikke noe fundamentalt.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Edvard Grieg - for å høre hva han syntes om mine arrangement for trekkspill, som jeg har gjort til hans musikk. Han var nemlig ikke glad i trekkspill. Men det skal sies at trekkspillet var primitivt på hans tid, da.

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no