Nyheter

– Ville ikke funnet oss i det nå

NRKs nye digitalutvikler Monica Lid (43) fra Drammen har vært i mediebransjen lenge nok til å huske nittitallet.

Hvem: Monica Lid (43).

Hva: Nyansatt digital utviklingsleder i NRK Øst.

Hvorfor: Den tidligere digitalredaktøren i Drammens Tidende går med det fra Egmont Publishing for å fylle rollen som én av fem nye digitalansvarlige i NRKs distriktsdivisjon

Gratulerer med ny jobb! Hva ser du mest fram til å ta fatt på i NRK?

– Noe av det morsomste blir å samarbeide med fire andre landet rundt og være med å løfte distriktskontorene på tvers av regioner. NRK satser voldsomt på det digitale og jeg skal ha ansvar for Buskerud, Østfold, Oslo og Akershus. Det er dyktige redaksjoner jeg gleder meg til å jobbe med.

Hva tar du med deg fra de siste tre årene i Egmont?

– Jeg har lært veldig mye om digital utvikling og prosjektering, og ikke minst kunnskapsdeling, å få inn i organisasjonen at vi deler, hjelper hverandre og løfter. Jeg innførte noe vi kalte Kunnskap og kaffe, der de som har vært på seminar eller kurs setter av 20 minutter til egen redaksjon etterpå. Det har utviklet seg til å bli Egmont Open som nå driftes av HR, og noe jeg er veldig stolt av. Ellers er bladbransjen litt annerledes enn avisbransjen, så jeg har måttet tilegne meg noen nye grep. Som vikar i toppledergruppa en periode har jeg også lært utrolig mye, og jeg har også måttet ta noen beinharde valg. Å ta et ansvar overfor eierne kan innebære upopulære ting som å legge ned noe mange gjerne skulle sett videreført. Samtidig tvinger det oss til å se etter nye muligheter. Publikum er ikke alltid like endringsklare som bransjen tvinges til. Men vi må ha inntekter som betaler lønna til folk, og det er krevende på nett der det meste lenge har vært gratis.

Det har vært noen mørke år for norske redaksjoner med inntektsfall, nedbemanning og krisehåndtering. Hvordan er utsiktene framover, etter ditt syn?

– Jeg er optimist, både på bakgrunn av nye annonseprodukter og big data, som Egmont har jobbet med og der vi ikke har sett toppen ennå fordi vi ikke har fått full uttelling så langt. Og det er utrolig mye kreativt som skjer, Norge ligger langt fremme og både NRK, Amedia og flere Schibstedaviser leverer gode ting. Man må hele tida tenke hvor inntektene skal hentes fra. Det er ikke bare betalingsløsninger som gjelder.

Du er fra Drammen, men har bodd og jobbet lenge i USA og i store nyhetsredaksjoner i Oslo. Med dagens #metoo-briller på – hva tenker du om det kampanjen har fått opp i lyset?

– Det jeg har lest er gjenkjennelig, men volumet har overrasket meg. Det er jeg blitt lei meg og skuffet over. Ting vi aksepterte som standard i mediebransjen på nittitallet ville vi aldri funnet oss i nå. Mens jeg bodde i L.A. jobbet jeg også i tv-bransjen en periode, og da hendte det at jeg satte hardt mot hardt. Det var vel ikke akkurat karrierefremmende på den tiden, kan du si. Men jeg trodde vi hadde kommet lenger i Norge i 2017.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg er glad i biografier, særlig om amerikanske politiske storheter. Hillarys, selvsagt, og Edward Kennedys selvbiografi «True Compass». Jeg har bodd i USA i nesten ti år og liker å lese på engelsk.

Hvem var din barndomshelt?

– Nelson Mandela var noe av det største jeg visste om. Jeg skulle bli utenriksreporter og skulle jobbe i en konfliktsone etter at marinbiologdrømmen brast. Jeg måtte ut og kjenne på verden, men endte i stedet i L.A.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Tiden jeg bruker noen ganger til å vurdere om igjen om avgjørelser jeg har tatt er riktig – i stedet for å tenke at «sånn ble det». Jeg er også et menneske som trenger å trene og misliker at jeg ikke er flinkere om dagen. Jeg har en baby på fem måneder som er med på pilates en gang i uka, men det blir dessverre med det.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er fryktelig glad i god mat og vin, og har reist til steder på grunn av en restaurant eller kokk – dét vil jeg kalle å skeie ut.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Den karrieren er lagt litt på is etter åttitallet, da jeg hadde et lite behov for opprør. Men i lys av #metoo måtte det vært like rettigheter. At vi ikke er lenger i 2017 er skremmende, min datter på 5 skal ikke behøve å ta de samme kampene som vi har tatt. Hun skal ha samme muligheter og lønn som kompisene sine.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Christine Meyer. Hun kunne fortalt hvordan hun som leder har klart å stå bredbeint i den viraken hun har vært i. Det ville vært spennende!

Mer fra Dagsavisen