Villa Skaar får det til

På det private sykehjemmet i Sylling i Lier har de eget kjøkken, tre ansatte aktivitører og totalt 1,04 stillinger per pasient. Og en plass her koster ikke mer enn i det offentlige.

- Oftest litt mindre, sier daglig leder Richard Skaar Thorsrud til Dagsavisen Fremtiden.

Når kommunene kjøper plasser hos det private sykehjemmet fordi de mangler noen i egen kommune, opererer Villa Skar med en fast grunnpris på 870.000 kroner i året, og det er da for en vanlig plass. For en skjermet og forsterket plass - til de mest krevende pasientene - koster det rundt 1,1 millioner kroner i året.

- Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er omtrent det samme som de offentlige plassene koster. Der koster en ordinær sykehjemsplass fra omtrent 800.000 til 1,2 millioner. Jeg har ikke funnet noen statistikk for de forsterkede plassene, sier Richard Skaar Thorsrud.

Han er noe så sjeldent som 4. generasjon Skaar i ledelsen for Villa Skaar. Det private sykehjemmet i Sylling i Lier ble startet av Richards oldefar i 1958, og har til tross for store samfunnsendringer overlevd helt til vår tid. Det har også flere av oldefarens grunnprinsipper.

Les også: Tid for handling, ikke strid

Ut på tur

- Her har vi alltid vært opptatte av aktiviteter, og det har vi bare satset mer og mer på siden 2004, forteller han.

Nå har sykehjemmet tre aktivitører på fulltid, fordi de ser hvor mye det har å si - både for fysisk og psykisk helse.

- I offentlige sykehjem finnes nesten ikke denne yrkesgruppen lenger. Her har vi én friluftsleder som tar med seg beboere ut på tur hver dag. Det kan være alt fra kafébesøk med kaffe og kaker, til besøk på Blaafarveværket, bærplukking, shopping, bedriftsbesøk - og der var Freia en fulltreffer altså - eller tur på museum, forteller Skaar Thorsrud.

Den andre aktivitøren har som jobb å tilrettelegge og organisere aktivitetene, og å finne fram til aktiviteter som kan engasjere alle.

- Den tredje aktivitøren er faktisk en dame på over 75 år. Hun har jobbet her helt siden oldefars tid, og er umåtelig populær. Hun tar seg av de mer tradisjonelle aktivitetene; som trim, massasje, høytlesning, vaffelsteking og bingo. Og du kan si hva du vil om piknik ved fjorden og svømming, men vafler og bingo det skal man ikke tøyse med her i gården, altså, ler Skaar Thorsrud.

Han kan fornøyd konstatere at blant beboerne hans har forbruket av sovemedisiner sunket til nesten null, det brukes veldig lite avføringsmidler og bruken av antipsykotiske midler har også minsket drastisk, etter at de satset på daglige aktiviteter for alle pasientene.

Les også: - Må tenke nytt opm eldreomsorgen

Ikke overrasket

Han er slett ikke overrasket over de negative sidene ved dagens offentlige sykehjem, som har kommet fram i lokale medier den siste tida. Selv har han hørt langt verre.

- Ja, dette er faktisk for peanøtter å regne. Jeg får mellom 300 og 400 telefoner i året fra fortvilte pårørende som lurer på hvordan de kan få sine gamle inn hos oss.

Han kan nesten ikke tro mye av det de har å fortelle.

- Dessverre må jeg jo bare fortelle dem at om de skulle ha betalt for en plass her selv - så vil det bli for dyrt for de fleste, og at det ikke er på den måten beboerne kommer til oss.

Les også: Ber ordføreren om skjerping av eldreomsorgen

- Feil fokus

Skaar Thorsrud mener de offentlige sykehjemmene foruten for få ansatte i all hovedsak har to problemer.

- Ja, jeg tror feil fokus og feil organisering har mye av skylden. Det er altfor mye fokus på sykdom, og altfor lite fokus på hva som er bakgrunnen til sykdommen. Sannheten er at veldig mye skyldes depresjon - som følge av ensomhet og inaktivitet. Mye kunne nok vært løst med høyere aktivitetsnivå og mer kontakt med ansatte og andre beboere. Her er pleiepersonalet organisert slik at bare én skal ta seg av praktiske, driftsrelaterte gjøremål - mens den andre skal gjøre ting sammen med pasientene. Om noe fører til dårlig tid skal man heller kutte ut de praktiske oppgavene, sier sykehjemsbestyreren, som også tipser om at raske og enkle løsninger koster mye mindre enn saker som må utredes i månedsvis før de eventuelt blir noe av.

Det beste eksempelet på det sistnevnte er villaens sansehage. Den satte stedets vaktmester i stand på kort tid, for under 10.000 kroner. I det offentlige ville det ha involvert flerfoldige konsulenter og utvalg og behandlinger, før man til slutt endte med en sluttsum på godt over millionen.

pernille.vestengen@dagsavisen.no