Vil stramme inn fritt skolevalg

- Vi er for fritt skolevalg, for det bør være elevenes ønsker og interesser som styrer hvilken skole de velger å søke seg til, og ikke postnummeret deres. Men vi ser naturligvis også baksiden av medaljen. Når man skal søke om nytt inntak hvert år kan de svakeste elevene komme til å måtte bytte skole flere ganger i løpet av videregående skole, og det er ikke heldig for frafallet fra den videregående utdanningen, sier leder for Elevorganisasjonen Buskerud, Oksana Babyak.

Dermed stemte medlemmene i hovedutvalget for utdanning i Buskerud fylkeskommune denne gangen i tråd med Elevorganisasjonens ønsker. For Arbeiderpartiets forslag om å gå tilbake til den gamle inntaksordningen, basert på hvilke skoler som ligger nærmest elevenes bosted, ble nedstemt. Derimot ble deres subsidiære forslag, om å utrede mulighetene for å innføre en garantiordning som skal sikre at elevene får fullføre sitt utdanningsløp ved den skolen de først kom inn ved, enstemmig vedtatt.

Mange ulemper

- Ja, når forslaget om å gå tilbake til nærskoleprinsippet ble nedstemt, synes vi likevel det er et steg i riktig retning når vi nå går inn for å se på en mulig garantiordning. Vi håper at også et samlet fylkesting vil gå inn for å utrede denne muligheten, sier Bjørn Tore Ødegården (Ap).

Både han og utdanningsforbundets Thom Jambak mener fritt skolevalg, som ble innført for skoleåret 2012-2013, medfører flere ulemper enn fordeler. Under tirsdagens møte stilte Jambak derfor spørsmål om hva fritt skolevalg egentlig skulle være, og om ikke dette burde forklares nærmere i forskriften.

- Jo da, man kan søke til den skolen man vil, men inntaket er nå likevel karakterbasert. Dermed betyr ordningen en økt valgfrihet for de med best karakterer, mens de resterende må kjempe om plassene de flinkeste ikke vil ha. I praksis betyr dette at en elev med svakere karakterer risikerer å bli skjøvet ut fra skolen og klassen sin, til fordel for en elev utenifra med bedre karakterer. Over tid vil det også kunne føre til A- og B-skoler, ved at alle de mest karaktersterke søker seg til samme skole, mens de med dårligere karaktersnitt må gå på en annen. Dette ser vi allerede i Oslo, der de flinkeste elevene går på de mest sentrumsnære skolene, mens de svakere må reise lenger ut, påpeker Jambak, som er hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Buskerud,

Mer enn arbeid

Men ingen var enige med ham i at begrepet fritt skolevalg krevde nærmere ­forklaring.

- Jeg synes det var viktig å vise utvalget at vi er bekymret for hva denne ordningen kan føre til. Generelt sier de fleste som er for fritt skolevalg at den økte konkurransen vil motivere elevene til å jobbe hardere for å oppnå bedre karakterer, men nå vet vi at karakterer slett ikke bare avhenger av innsats. Her har sosioøkonomisk bakgrunn og kulturell kapital også mye å si, sier Jambak.

- Disse faktorene har også innflytelse på elevens evne til målrettet arbeid. Noen elever vil i utgangspunktet få kortene stokket til sin fordel, mens andre ikke har de samme mulighetene. Å kalle valget fritt er en retorisk tilsnikelse, det er ikke fritt i ordets rette forstand, i realiteten har politikerne allerede valgt for elevene med svakest karakter, mener han.

Frykter utviklingen

Ødegården er enig i at den økte konkurransen ikke er av det gode, og frykter fritt skolevalg både kan føre til økte utgifter og mer ensrettede skole- og læremiljøer.

- Spørsmålet er om vi skal bruke penger på å gjøre skolene våre bedre - eller på å busse elevene land og strand rundt. I ytterste konsekvens kan også enkelte måtte flytte på hybel for å kunne fullføre sitt utdanningsløp, sier han.

- Jeg tror ikke dette er det beste for utdanningssystemet vårt. For elever med ekstra faglige utfordringer er det klart bedre å kunne fortsette utdanningen i et stabilt, faglig miljø - uavhengig av om karakterene forbedres eller forverres. Det er veldig trist om vi etter hvert får «vinnerskoler» og «taperskoler».

Han mener at noe av det beste ved den norske skolen er at der treffes mennesker med forskjellige bakgrunner, både med tanke på økonomi, religion, politikk og faglige interesser, og der lærer de å omgås og respektere hverandre.

Videre behandling

Forslaget om å be fylkesrådmannen utrede mulighetene for å gi elevene som søker videregående utdanning garanti for å kunne gjennomføre planlagt utdanningsløp på den skolen de først er kommet inn på, forutsatt at aktuelt utdanningsløp tilbys ved denne skolen, skal til endelig behandling i Buskerud fylkesting 7. og 8. november.

pernille.vestengen@dagsavisen.no