– Vil fortsette å lekke

Jordmødrene gruer seg allerede til neste høyintensive periode med mange fødende.

Drammen sykehus er blant de norske sykehusene som kommer verst ut i undersøkelsen Dagsavisen omtalte tirsdag, der Den norske jordmorforening (DNJ) har spurt sine 700 medlemmer om deres arbeidshverdag. Av de 444 som har svart, svarte over halvparten at de har vurdert å slutte i jobben sin i nyere tid. Tallet for Drammen er 47,62 prosent. Det var VG som omtalte undersøkelsen først.

– Bent Høies forskrifter sier at det skal være én til én-omsorg når en kvinne i aktiv fødsel, og vi har fem fødestuer. Når vi er fire på vakt kveld og natt, og én skal være koordinator, samtidig som flere innlagte pasienter trenger oppfølging, sier det seg selv at vi ikke har sjans til å følg opp etter etter kravene, sier Janne Iversen.

Hun leder faggruppen for jordmødre i Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Buskerud, og forteller at hennes forbund nylig har sendt ut en tilsvarende undersøkelse blant sine medlemmer.

– I den svarte jeg at jeg vurderer å slutte, selv om jeg er veldig, veldig glad i jobben min. Men vi har for heftige turnusbelastninger og for lav grunnbemanning, sier Iversen, som i dag jobber deltid på Drammen sykehus og på sykepleierutdanningen på USN Bakkenteigen i Vestfold.

Kommunen rekrutterte

I juni, på samme tid som Jordmorforeningens undersøkelse ble utført, skrev Drammens Tidende at jordmødrene ved sykehuset nektet å godkjenne sommerturnusen, fordi 71 av jordmorvaktene i de mest fødselsrike ukene fremdeles sto oppført som ledige. Tidligere har tallet ligget rundt 30 for de tolv sommerukene.

– Det er en nokså ekstraordinær situasjon i sommer, vi er ikke vant til å være så få. Vi har fantastiske jordmødre på sykehuset, som gjør en enestående jobb hver dag. Det sier seg selv at det er dem vi vil ha på jobb når det er mest å gjøre. Vi må unngå å ende med underbemanning og stengte fødestuer, det er absolutt siste utvei, sa avdelingssjef Marieke Claessen til DT da, og oppga at en av grunnene til den forverrede situasjonen var at sju jordmødre på kort tid hadde sagt opp jobben på sykehuset til fordel for jobb i den kommunale jordmortjenesten, som rekrutterte i vår.

Flere oppgaver

Bakgrunnen for undersøkelsen som denne uka publiseres i Jordmorforeningens tidsskrift, var tilbakemeldinger om at mange gruet seg til å jobbe om sommeren, på grunn av lav bemanning og udekkede turnusvakter. I undersøkelsen svarte 42 prosent at de gruet seg mer i år enn tidligere, og det kan ha påvirket hvor mange som sa de vurderte å slutte, tror Inger Johnsen Brøndbo, som er foretakstilllitsvalgt for DNJ-jordmødrene på Drammen sykehus.

– Jeg tror nok andelen som vurderer å slutte er litt lavere nå. Men det er et vedvarende sprik mellom hender tilgjengelig og oppgaver som skal løses, og mange som elsker yrket sitt sliter med at de ikke får gjort en god nok jobb. Vi har fått pålagt flere oppgaver, og det er gjort grep uten at det har fulgt med flere ressurser, slik at de i realiteten er blitt enda knappere, sier hun.

Nye retningslinjer gjør at mange flere settes i gang, og det er også flere risikofødende enn for få år siden. Økte krav til overvåkning av fødende og til minimumsbemanning for forsvarlig drift merkes godt på vaktene, som innimellom er så travle at man ikke rekker helt elementære ting som å spise og gå på do.

Nyutdannede uten fulltid

Selv om Brøndbo godt kan kjenne seg igjen i beskrivelsen, har det ikke vært avgjørende for at hun selv slutter på Drammen sykehus i neste uke, da hun starter i en lederjobb på Kongsberg sykehus.

Men hun synes det er verdt å merke seg at heller ikke alle nyansatte ønsker fulltidsstilling.

– Det er et viktig signal når nyutdannede jordmødre ikke ønsker full stilling, fordi de ser at belastningen er stor. Selv om vi har et uforutsigbart trøkk, er ikke en fødeavdeling definert som akuttavdeling, forklarer hun.

Johnsen er helt klar på hvilket tiltak som står øverst på lista.

– Høyere grunnbemanning.

Det støtter hennes kollega Marte Berger-Nortvedt, nestleder i Den norske Jordmorforening. Siden 5. august har hun jobbet som jordmor i Lier kommune, med ett års permisjon fra Drammen sykehus.

Saken fortsetter under bildet

Marte Berger-Nordtvedt er nestleder i Den norske Jordmorforening og for tiden i permisjon fra sin stilling på Drammen sykehus, der hun var foretkstillitsvalgt for DNJ-jordmødrene fram til august.
Foto: PRivat

Marte Berger-Nortvedt. FOTO: PRIVAT

– Hadde grunnbemanningen vært høyere, ville vi ikke vært så sårbare for fødetoppene som vi vet kommer hvert år. Med bedre bemanning på vakter ville heller ikke det å gå en hundre prosent tredelt turnus føltes for belastende, sier hun, og stiller spørsmål ved om deltid som oppgis å være frivilllig, i realiteten er et valg mange tar fordi man trenger tid til å komme seg mellom øktene.

Lekker

Nattevakter er sårbare. Fram til i høst har det vært én jordmor på nattevakt på barsel, som på Drammen sykehus er samlokalisert med fødeavdelingen. At barsel nå er bemannet opp til to jordmødre på natta, gir også litt mer å spille på for dem som er på føden.

– Kom det tiltaket som følge av den tøffe sommeren?

– Det kom som følge av at vi har jobbet for det i lang tid, svarer Berger-Nortvedt.

Samtidig er ekstraressursene på barsel satt inn for å løse forsvarlig drift der, og i periodene det er travelt på føden er det oftest også travelt på barsel. I ferieperioder gir forsterkningen enda flere hull å dekke i turnusen.

– Jeg tror vi kommer til å fortsette og lekke jordmødre til kommunen. Nå er vi inne i en forholdsvis god periode, men kolleger snakker allerede om at de gruer seg til sommeren, sier jordmortillitsvalgt i NSF Buskerud Janne Iversen.

Jobber aktivt for å beholde kompetanse

– Det er alltid mulig for jordmødre å velge dagstillinger i kommunen når muligheten byr seg, særlig i noen faser i livet hvor det kan være krevende å kombinere turnus på føden med familielivet, men jeg mener at vi jobber aktivt med arbeidsmiljø og trivsel sammen med våre medarbeidere for å beholde jordmorkompetansen i egen avdeling, sier avdelingssjef for gynekologi og fødselshjelp Marieke Claessen fredag til  Dagsavisen Fremtiden.

Hun opplyser at jordmorbemanningen på Drammen sykehus fra og med 1. september er som den skal være, etter en krevende sommerperiode.

–  Allerede i mars i år ble det gjort en vurdering av arbeidssituasjonen for jordmødre ved føden og barsel. Seksjonslederen hadde fått tilbakemeldinger fra ansatte etter travle vakter, særlig natt og helg. Vi styrket da bemanning på nattestid og vi bestemte å øke med en jordmor om natten gjennom hele uken, sier Claessen om endringen som ble innført da høstturnusen startet.

Det skal først og fremst gi økt mulighet for jordmor til å følge opp syke pasienter på barsel, men hun bekrefter også at tanker er fleksibel bruk av bemanning mellom barsel og føden –  for å ivareta aktivitetstopper.

Saken fortsetter under bildet.

Marieke Claessen er avdelingssjef ved Gynekologi og fødselshjelp på Drammen sykehus.
Foto: Vestre Viken

Marieke Claessen er avdelingssjef ved Gynekologi og fødselshjelp på Drammen sykehus. Foto: Vestre Viken

Jordmorforeningens undersøkelse ble gjort i juni, i forkant av en sommer som lå an til å bli spesielt utfordrende. Du kalte den situasjonen «ekstraordinær». Hva er din kommentar til at tillitsvalgte også nå, i en mer ordinær fase av året, tror at fødeavdelingen fremdeles vil oppleve «lekkasje» til kommunen, og knytter det til for heftige turnusbelastninger og for lav grunnbemanning?  

– Vi har kun lyst ut heltidsstillinger, og har ingen uønsket deltid lenger blant jordmødrene. Ledergruppen jobber tett sammen med fagutviklere og ansatte i et prosjekt som vi har kalt «fag og trivsel» for å styrke jordmødrenes autonomi og rolle i pasientbehandlingen.

Til spørsmålet om det er en skjult ufrivillig deltid på sykehuset, og at flere av dem som i dag går i «frivillig» deltid ville jobbet heltid dersom grunnbemanningen var større og turnusbelastningen ble «lettere», sier avdelingssjefen:

–  Det er ikke så enkelt å svare på dette uten å gjøre en konkret undersøkelse blant våre medarbeidere. Jeg tror at arbeidsbelastningen kan oppleves ulikt avhengig av erfaring, hvordan en velger å kombinere familiesituasjonen med sin yrkeskarriere og hvordan turnus er sammensatt. Det har blitt lagt mye arbeid i turnusplanlegging i Vestre Viken hvor det har vært fokus på plassering av vakter og helgejobbing for å redusere arbeidsbelastning blant ansatte og forebygge sykefravær, prosjektet ble også gjennomført ved føde og barsel i fjor.

Hvorfor er ikke en fødeavdeling i dag sett på som en akuttavdeling, og hvilken forskjell ville det gjort dersom den fikk status som det?

–   Det er ingen klar definisjon på hva som er en akuttavdeling i sykehusene, og det praktiseres dermed noe ulikt. Med med endringer i finansieringsordningene på sykehuset har det vært viktig å presisere at pasientbehandlingen på føden er definert som øyeblikkelig hjelp, bortsett fra noen planlagte poliklinikker, sier Claessen, og legger til:

–  Vi må sikre en grunnbemanning og arbeidsrutiner som kan ivareta svingninger i pasientbehandlingen og varierer fra 1 til 11 fødsler i døgnet. Jeg har ansvar som avdelingssjef å sikre kompetanse og bemanning for å ivareta pasientene på en trygg og god måte, uavhengig om fødeavdelingen er vurdert som akuttavdeling eller ikke.

Saken er oppdatert med Claessens tilsvar fredag kl 12.45.