Nyheter

–Viktigste grep: Spis opp!

Denne bedriften har gått gjennom avfallet ditt og kommer med en ønskeliste alle kan bidra til.

Bilde 1 av 3

Innen 2030 skal vi ha halvert mengden brukbar mat vi kaster i Norge. Da må alle ta tak i egne vaner, var utgangspunktet da Renovasjonsselskapet for drammensregionen (RfD) onsdag sparket Klimafestivalen §112 i gang for året med en inspirasjonsfrokost i egen kantine på Strømsø.

For selv om det er Regjeringen og den norske matbransjen ved tolv bransjeorganisasjoner som har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål om matsvinn, er hver enkelt av oss ansvarlig for å kaste så mye som 39 kilo fullt spiselig mat hvert år – litt under landssnittet i Norge som er 42. Matproduksjon står for rundt 30 prosent av verdens klimagassutslipp.

Mest restemat

Femti mennesker valgte å starte dagen på RfDs frokost, der kommunikasjonssjef Marianne Holen delte RfDs innsikt i hvordan våre lokale husstander spiser og kaster. Fra en enebolig i drammensregionen kan matkastingen deles inn i en tredjedel måltidsrester (33 prosent) og en fjerdedel frukt og grønt (24 prosent), og brød/bakervarer og kjøtt/fisk står for en sjettedel hver (cirka 16 prosent). Meieriprodukter utgjør to prosent, viser RfDs tall fra 2017.

– Vi veier det som kastes i matavfallsboksene og får sorteringsanalyser fra Mepex consult. Slik ser vi hvor flinke folk er til å kaste i riktig avfall.

I vårt område er folk blitt flinkere til å kaste i «den brune bøtta» enn vi var i 2015.

– Det vi kan bli bedre på, er at vi kaster altfor mye mat i restavfallet. Det sorteres ikke i etterkant, og har maten havnet der får vi lite energi igjen gjennom forbrenning, sammenlignet med det vi får ut av matavfallet, sier Holen.

Dette blir til biogass og biogjødsel, som gir langt bedre utnyttelse av ressursene.

«Best etter»

En tredel av all mat som produseres i verden blir ødelagt eller kastet. Det har fått forfatter Thomas Horne til å eksperimentere flittig med hvordan vi rett og slett kan klare oss med mindre – og spise alt. For tida tester han ut tørrmodning av kjøtt i eget kjøleskap.

– To-tre måneder over «best før»-datoen smaker det helt vilt godt. Akkurat som med harde oster er kjøtt faktisk «best etter», sa Horne i sitt foredrag basert på boka han ga ut i fjor.

Unntaket er kjøttdeig, siden bakteriene dannes på utsiden av kjøtt som eldes, og dermed sprer seg mer siden det er kvernet inn. Mugg på brød og myke oster er også noe han fraråder å spise.

– Jeg er distré og samboeren min oppdager som regel muggen på brødet etter jeg har spist. Men jeg har aldri blitt syk, sier en i publikum, og flere ler gjenkjennende.

Når det gjelder grønnsaker, frukt og egg, er Hornes erfaring at det er helt trygt å spise helt uavhengig av dato, hvis man skjærer vekk groer eller det som er blitt så overmodent at man ikke liker smaken.

– Jeg har spist et år gammelt egg, og kan forsikre om at det bare er å spise. At EU-reglene er strenge skyldes frykt for salmonella, noe vi ikke har i Norge, sa Horne.

Selv om han litt motvillig deler klima-asketikernes budskap om å spise mindre kjøtt, slår han et slag for en annen uglesett matvare blant kortreist- og hjemmelaget-fansen.

– Når du finner en pose kanelgifler fra i fjor i skapet på hytta, er de jo helt som nye! Og det er ikke så skummelt som man skulle tro, for konserveringsmidlene de er tilsatt er syrer som ellers produseres i tyttebær og rognebær, sier han.

– For sarte


– At vi er så redde for alt mulig er det som gjør at nordmenn blir dausjuke når vi kommer til utlandet. Vi trenger noen bakterier, og skal man følge Mattilsynets pirkete syn på alt både i restaurantdrift og hjemme, lærer verken vi eller ungene våre det grunnleggende om mat og matstell, mener Joel Gustafsson er kokk på Picasso og i RfDs kantine. I stedet for å bli kjent med råvarene, spiser vi posemat og er etter hans syn for kresne på hva som er god og trygg mat. Slik gjør vi oss sarte.
– Etter 18 år i kokkeyrket er mitt inntrykk at kantiner er dem som er flinkest til å bruke råvarer riktig, og holde kjølig slik at rester kan brukes ved neste måltid. Restauranter er de verste til å kaste, noe som i stor grad skyldes krav og retningslinjer som vi kan være mer fleksible med hjemme, sier han.


Ved siden av ham sitter Charles Petersen som deltar på frokostmøtet både som interessert forbruker og fordi han driver avfallssorteringsfirmaet Eco-Nor.
–Våre kunder er bedrifter som vil redusere både kostnader og mengde avfall. Og på dette er man aldri ferdig utlært, sier han.

Det er lett å føle avmakt som forbruker når ekspertene strides om hvilke personlige valg som setter størst fotavtrykk til sammen. Bruk av emballasje i fruktdisken er et eksempel på noe som skaper mer avfall i seg selv, men samtidig reduserer det totale matsvinnet, minner Marianne Holen om. Å være bevisst på å redusere mengden emballerte varer man kjøper er en god regel.

– Men skal man gjøre noe som virkelig monner, så er det å spise opp middagsrester. Ikke skyv det i bøtta, men bruk det i en god matpakke til dagen etter. Vi lager for mye mat, og er for redde for ikke å ha nok på bordet, sier kommunikasjonssjef Marianne Holen i RfD.

De neste to tiltakene på hennes liste er å bruke mer av frukten og grønnsakene vi handler.

– Ikke kast bare fordi skallet er blitt brunt, eller agurken er blitt dårlig i den ene enden. – Nummer tre er brød. Skjær opp og ha det i fryseren, eller stek krutonger av det som begynner å bli tørt, råder Marianne Holen.

FAKTA: Matsvinn i Drammensregionen

Vi kaster 49 kg matavfall pr. innbygger. Av det som havner i matavfallsboksen er 10 prosent feilsortering, 90 prosent er riktig kastet.
For mye mat havner fremdeles i restavfallet. Hver innbygger kaster 116 kilo restavfall, og så mye som 58 prosent er feilsortert. 42 prosent havner riktig.  
Legger man sammen fra mat- og restavfallet, kaster hver av oss 69 kilo mat i snitt. Det er både uspiselige deler som skrell, skall og ødelagt mat (44 prosent), men også matsvinn – altså brukbar mat som kastes (56 prosent).
Vi kaster mindre mat enn landssnittet, som er 74,5 kilo.
Tallene baserer seg på veiing av avfallet i hver kategori, men også analyser der man åpner og går gjennom en representativ mengde søppel og ser detaljert på sorteringen.

Mer fra Dagsavisen