– Viktigst å behandle dem som voksne

– På ungdomsskolen var det flere som sa: «Hvorfor skal du ta yrkesfag? Du er jo smart», forteller Bjørn Magnus Myrhaug (18).

Flere av gutta i Vg3 Automatisering på Røyken videregående har opplevd lignende holdninger, selv om de har valgt det mest teoritunge, yrkesfaglige utdanningsprogrammet, og lærene deres forteller at elevene må være gode i alt.

Men siden det nok er mange som ikke helt vet hva automatikere gjør; her er fagbeskrivelsen fra skolens hjemmesider:

«Automasjonsfag består i å vedlikeholde, feilsøke, reparere, skifte ut, installere, kontrollere og justere elektroniske, elektriske, pneumatiske og hydrauliske måle-, styre- og reguleringssystemer.»

Undervurdert

Kontaktlærer Bjørn Green Nilsen synes det er et kunstig skille mellom studieforberedende og yrkesfaglig utdanning.

Blant elevene hans skal én videre til ingeniørstudier, én vil inn i militæret, mens de fleste ønsker seg jobb som automatikere. Uansett er mulighetene mange – med tre års skolegang, halvannet år som lærlinger - og til slutt fagbrev.

– Jeg har opplevd mer enn en gang at en fagutdannet med masse praksis kan parkere en ingeniør. Men samme hva du utdanner deg til, eller hva du tjener, så er det viktig med flinke folk - på alle plan, mener Nilsen.

Lærer Jonas Sivertsen tror mange – både blant arbeidsgivere og foreldre – vet for lite om hva en yrkesutdanning faktisk innebærer.

– De har lett for å undervurdere håndverksbiten og praktisk erfaring, mens de kanskje overvurderer bachelor- og mastergrader, sier Sivertsen, som selv har erfaring fra oljesektoren.

Gjensidig respekt

Tirsdag kom tallene fra utdanningsdirektoratet, som viste at Buskerud har størst andel skoler som bidrar over snittet til å heve yrkeselevene faglig. Og blant skolene i fylket viste den såkalte skolebidragsindikatoren for karakterpoeng at Røyken VGS løftet elevene desidert mest.

Les også: – Tyder på at vi gjør noe riktig

– Det var utrolig hyggelig, og så fikk vi lyst til å vise fram de flinke og motiverte elevene våre, sier lærer Nilsen, som ikke får fullrost klassen – som skal ut i lære neste skoleår.

Du unge håpefulle tror på sin side nettopp lærerne er viktigste årsak til den hyggelige statistikken.

– De er flinke, også har de mye praktisk erfaring selv, sier Myrhaug.

– Dessuten føler vi det vi lærer er nyttig og relevant, påpeker Knut Ivar Sveinunggard.

Lærer Sivertsen mener det handler mye om gjensidig respekt – og ansvarliggjøring.

–Vi prøver å gjøre overgangen mellom skole og arbeidsliv så smertefri som mulig. Da må de skjønne at det handler om å gjøre egne valg og vurderinger.

– Det viktigste er å behandle elevene som voksne. Det nytter ikke å sitte med beina på bordet og mobilen i hånda når du får jobb, legger Nilsen til.

– Men nå skal ikke lærerne ha all kred heller da. Vi er faktisk veldig flinke til å hjelpe hverandre – og har et veldig godt klassemiljø, svarer Sveinunggard.