Nyheter

– Viktig med atspredelse

Derfor er det bedre å finne på noe enn å lese mye om sykdom, råder psykologen.

Hvem: Brit Wenche Pedersen (70)

Hva: Psykolog fra Lier med 30 års erfaring som spesialist.

Aktuell: Har måttet koronastenge sin praksis, og møter nå pasientene på nye plattformer

Mandag ble det kjent at også psykologer må stenge praksis, hvordan rammer dette pasientene dine?

– De som går fast hos meg får tilbud om å opprettholde timen per telefon, mens de som ikke er så trengende tar en pause i behandlingen. Jeg har fått ny mobiltelefon i dag, faktisk, og nå skal jeg sette meg inn i hvordan jeg kan snakke med pasienter på Facetime, om noen ønsker det.

Er det mange som er redde?

– En god del har nok blitt engstelig i forbindelse med koronaviruset, mens det er andre med bekymringer og angst som blir bedre – fordi dette er konkret og gir noe å forholde seg til. Et rart fenomen med helseangst, er at noen kan ha mer angst for noe de ikke vet hva er, mens når de først har fått en sykdom, takler det langt bedre enn de som ikke er redde på forhånd.

LES OGSÅ: Stor pågang på frivillighetssentralene

Har du fått noen nye pasienter i forbindelse med korona, eller merket at dine pasienter er ekstra opptatt av viruset?

– Nei faktisk ikke, få har fokus på virus og smitte. Jeg har praksis i hjemmet mitt, så selv er jeg eksponert, men nå har det jo kommet klare bestemmelser som er ryddige å forholde seg til. Der også ser vi en forskjell blant oss; noen liker ikke at andre skal bestemme over dem, og blir kanskje litt trassige, mens andre synes det er betryggende, og liker at noen tar styringen. Det går begge veier, det der.

Mental Helse har nettsiden sidetmedord.no der folk som er engstelige kan stille spørsmål og få svar. Hva kan det bety for dem som er ekstra redde?

– Hjelpetelefoner og nettsteder er veldig bra, og Mental Helse gjør en fantastisk innsats. Jeg tror generelt at mennesker med helseangst ikke bør lese så mye om symptomer, men for dem som kanskje ikke har noen å snakke med, er dette et godt og viktig tilbud.

For dem som lever alene eller som kjenner seg ensomme, kan denne situasjonen gjøre det enda verre, eller kan fellesskapet og dugnadsånden gjøre noe positivt?

– At vi alle nå er i samme båt i en slags forbundethet, kan gi en følelse av fellesskap. Tenk under krigen, uten sammenligning, men da var det også unntakstilstand. Da ble faktisk folks fysiske og mentale helse bedre. Man får noe annet enn seg selv å fokusere på. Den gangen var det å overleve fra dag til dag.

LES OGSÅ: Myten om den spreke nordmann

Er det noen enkle råd vi kan prøve å følge, eller ting vi kan gjøre for å roe nervene litt?

– Finn på noe, gjør noe annet enn å lese så mye om sykdom. Det vil jeg si generelt også. Men det er klart at er man for eksempel aleneforsørger går jo bekymringene også på andre ting, og om man heller ikke har pårørende, er man ekstra sårbar.

På sosiale medier har det blitt en greie å legge ut hyggelige bilder, for å skape litt glede og fokusere på andre ting enn nyheter 24 timer i døgnet, hva sier du om det?

– Det er viktig med litt atspredelse, og et generelt råd til alle som har angst eller er redde for noe, er å fokusere på noe annet. Jeg ser at noen land har gitt gratis internett-tilgang til folk, og det er sikkert lurt. Bare man ikke sitter og chatter for mye om sykdom. For meg holder det med Dagsrevyen.

Familier som må være hjemme samtidig, hele døgnet, er nesten nødt til å gå hverandre på nervene etterhvert. Har du noen tips til oss?

– Det er jo klart at jo mindre plass jo mer kan man komme til å gnisse på hverandre, men det kan også gå begge veier, at man kommer nærmere hverandre. Det var en som så klokt sa da han måtte i karantene: «Da kan jeg jo bli bedre kjent med meg selv».

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leser enormt mange bøker, og er særlig glad i selvutviklingsbøker. En av dem jeg tar fram oftest heter «Tenk deg et bedre liv», av Annastina Vrethammar. Og så liker jeg historisk litteratur, gjerne noe fra annen verdenskrig.

LES OGSÅ: Måtte stoppe den delvis drammensinnspilte storfilmen om Narvik-kampene

Hvem er din barndomshelt?

– Min søndagsskolelærer. Han hadde åtte barn selv og ikke så stor plass, men han hadde tid, og tok imot hjemme i huset sitt. Selv var jeg enebarn og hadde stor glede av det.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er glad i god mat, både å lage den og å spise den. Gjerne med gode ingredienser i sausen, som konjakk og fløte, til fest teller jeg ikke kaloriene.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Et vanskelig spørsmål, det er så mye å ta av, hehe. Jeg kikker forresten litt i en bok for tida som handler om en ny terapiform; selvmedfølelse, «Self compassion»- terapi. Jeg er engstelig blant annet for bilkjøring på ukjente steder, er litt pysete og redd.

Hva gjør deg lykkelig?

– Samvær med familien min, og så liker jeg godt å reise.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Jeg tilhører 68-generasjonen, og i min ungdom var jeg med i nyfeministene. Jeg er ikke lenger så radikal. Men noe jeg er opptatt av, og særlig nå for tida, er at vi har gjort oss altfor avhengig av andre land. Vi burde være selvforsynt med basic mat og medisiner; vi må sikre oss selv og ta ansvar for egne behov.

Er det noe du angrer på?

– Ja, det kan være på ting jeg har sagt eller gjort. Mange sier «jeg er redd jeg kommer til å angre». Men hvis vi aldri gjorde det, ville vi kanskje ikke utvikle oss. Å angre betyr at vi ikke tar lett på ting. Men man skal selvsagt ikke fortape seg, vi må jo se fremover.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Jeg elsker å snakke med folk, så jeg ville ikke gått tom for samtaleemner, men jeg vet ikke om noen spesiell jeg ville stått fast med. Jeg har i alle fall ikke noe usnakket med noen.

Mer fra Dagsavisen