– Viktig å forklare

Thomas Holst (43)

Byggeleder forfylkesvei 282 Bj. Bjørnsons gate, som åpner i fire felt i november 2018

Gateutvidelsen på Strømsø går etter planen, hva er årsaken til at det har så bra?

– I Bjørnstjerne Bjørnsons gate var det plassmessig mulig å utvide veien med to ekstra felt og samtidig avvikle eksisterende trafikk forbi anleggsområdet på en grei måte. Utvidelsen skjer på sørsiden mot Marienlyst-Drammenshallen, og det ga oss gode muligheter. Vi har hatt fokus på å bygge uten å redusere kapasiteten av forbipasserende trafikk noe vesentlig. I tillegg har det vært en god prosess i Vegvesenet fra dem som har fulgt opp planleggingen av prosjektet. Jeg er også heldig og jobber med erfarne og dyktige personer i prosjektet – både på byggherresiden og hos entreprenøren.

Hva er de største utfordringene ved å bygge veg midt i en by?

– De største utfordringene er håndtering av fotgjengere og syklister, forbipasserende trafikk og transporten inn og ut av anleggsområdet. I tillegg skal arbeidernes sikkerhet og trygghet ivaretas. I by er det dessuten alltid manko på plass for lagring av jord- og steinmasser, og annet materiale. Logistikk er alltid en utfordring.

Hva er dine tidligere erfaringer med slike byggeprosjekter?

– Et byprosjekt krever alltid mer planlegging enn prosjekter som ligger mer usentralt. Det er mer detaljer i form av steinarbeider, signalanlegg, avvikling av trafikk forbi anlegget og sikring av myke trafikanter. Man er gjerne mer låst i form av å bygge i busstraseer, inntil jernbane, brannstasjon, knutepunkt i form av buss- og jernbanestasjon. Generelt er det mange hensyn og mange parter å ivareta når man bygger i by. Dialog med alle involverte parter, samt god informasjon ut til trafikantene er avgjørende i slike prosjekter. De fleste aksepterer å bli påvirket i en anleggsperiode, men det er viktig å gi forutsigbarhet i form av informasjon. Det er viktig for oss å forklare hvorfor vi gjør grep i trafikkbildet.

Er det en fordel for deg at du bor i nærområdet og kjenner forholdene ganske godt?

– Ja, det gir en større trygghet i beslutninger knyttet til hvor mye vårt prosjekt påvirker byen.

Hvor går yrkesveien videre etter dette?

– Det er ikke helt avklart ennå. Men det vil bli noe innen vei/bane. Helst i byggefase. Jeg har vært heldig og vært engasjert i store samferdselsprosjekter de siste 18 årene.

Hvorfor ville du bli vegingeniør?

– Det var litt tilfeldig at det gikk i retning av tekniske fag og vegbygging. Jeg tror det var avgjørende at jeg hadde en lærer som hadde bakgrunn fra privat og offentlig arbeidsliv – han klarte å lære bort faget på en engasjerende og realistisk måte.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leser nesten bare bøker i ferier, mest biografier i det siste. Likte boken til Anita Krohn Traaseth som skrev litt om sin fars motto: «Godt nok for de svina», og satt det i sammenheng med kravene som stilles i dagens samfunn.

Hva gjør deg lykkelig?

– Lykke kan være så mye forskjellig. Jeg blir lykkelig når folk rundt meg er fornøyde, at arbeidsoppgaver «sklir», at samarbeid fungerer. Jeg blir lykkelig av å se barna mine mestre små og store ting, samt kjenne at mine nære er glad i meg.

Hvem er din barndomshelt?

– Ingen spesiell barndomshelt. Mulig jeg leste litt mye Fantomet når jeg var liten – jeg merker at det stadig dukker opp jungelord i passende og upassende sammenhenger, nå i voksenlivet. Mye av det er overraskende aktuelt, som å være hard mot de harde, snill mot de snille.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er litt utålmodig noen ganger.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det kan være å spise god mat på restaurant, eller å lage god mat hjemme.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg har aldri gått i demonstrasjonstog. Men det måtte eventuelt vært for noe relatert til barns rettigheter.

Er det noe du angrer på?

– Ja, flere ting, men jeg prøver ikke å dvele ved det, men heller lære. Tiden går framover, ikke bakover.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med en heismontør.