Tore Orvang og Nils E. Stablum leder hvert sitt borettslag på Fjell, med henholdsvis 528 og 550 leiligheter. De er involvert i det aller meste som har skjedd på Fjell de siste årene og trives godt i den nye nærmiljøparken, der de treffer naboer som Lê Loan med førsteklassingene Triet og Tim Elias (begge 6). - Lokal forankring er helt avgjørende, sier de. FOTO: KATRINE STRØM

- Viktig å forankre Fjell-satsing

DRAMMEN: Venstreleder Yousuf Gilani vil sikre videre statsstøtte til Fjell. Samtidig advarer han mot å pøse inn penger «ovenfra», som ikke får grobunn i lokale initiativ.

- Det har aldri hett «Lille-Dumpa» her, alle har kalt det Skaret. Men nå har ungene døpt det Hundremeterskogen, slår Nils E. Stablum fast.

Parken han sitter i, er et av de mest håndfaste resultatene så langt av Fjell 2020-midlene. Og selv om også han er stolt av det fine anlegget, fungerer plassen både som inspirasjon og lett bytte for dem som vil avkle et velment, men ikke alltid like grunnfestet engasjement for Fjell. Skal slik støtte virke over tid, er det nødt til å få lojalitet blant lokale beboere, er poenget.

 

Som kommuner

- Vi representerer hver for oss en ganske betydelig kommune i Buskerud, sier Stablum og dagens turkamerat, Tore Orvang.

De leder styrene i henholdsvis Fjellhagen og Fjellvang borettslag, med over 2.000 beboere i hver. Drabantbyen Fjell er organisert i fire store borettslag, som sammen med Drammen kommune er de som har økonomiske interesser i området.

- Den største feilen man kan gjøre er å ikke snakke med dem det gjelder, sier de to. Det siste er også Venstreleder Yousuf Gilanis fanesak. Selv oppvokst i bydelen, og med et nylig Groruddalsprosjekt på CV-en, har han sett satsinger der komme og gå. Nå vil han gjøre sitt for å sikre at den statlige støtten gis best mulig grobunn, og ikke bare forbigående effekt.

 

Fargeblind lammelse

- Det er viktig at borettslag, frivillige, lag og foreninger er med i det videre arbeidet med Fjell 2020. Klarer vi ikke å involvere dem, forsvinner områdeløftet så fort pengene er borte. Det finnes det mange eksempler på, sier Gilani.

Et av dem som både han og Fjell­veteranene i Hundremeterskogen trekker fram, er «Idretten er fargeblind»-prosjektet. I statlig regi ble trenere fra Norsk idrettsforbund ansatt og mye satt i gang. Etter noen år tørket støtten inn, og med det også fotballmiljøet i den tidligere storklubben Drafn.

- Det var en god tanke, men den sprang ikke ut fra nærmiljøet, er ­Stablums dom.

- Det var et knalltilbud til idretts­miljøet på Fjell, som skulle omfavne det flerkulturelle. Men idet midlene tok slutt, var ikke arbeidet godt nok forankret, mener Gilani.

 

Foregangsklubb

Nå er det Fjell SK som igjen har satt ­fotball på kartet i bydelen.

- Det de får til nå i Drammen og ­spesielt på Fjell, viser at de er en foregangsklubb. De gjør mye riktig, men kan involveres i enda større grad i det videre arbeidet, tror Gilani.

Å unngå ovenfra og ned-kommunikasjon er avgjørende for å oppnå mål­settingen om en bedre levekårsutvikling på Fjell.

- Flere må involveres og kommunikasjonen må være mye bedre enn den har vært. Skoler og idrettslag må få tydeligere roller, sier Gilani.

 

Vil ha regjeringspartiene med

- Hvorfor bør Fjell stå på statsbudsjettet da?

- Fordi vi ønsker en kontinuitet i arbeidet med områdeløft, og da må det statlige føringer til, svarer Gilani. Støtten må videreføres lengre enn ett år, en engangsutbetaling får ingen resultater, mener han og viser til erfaringer fra andre lignende prosjekter.

- Områdeløftet avhenger av at det er penger til det. Både Drammen Venstre og fylkeslaget vårt ser verdien av Fjell 2020-prosjektet, og det er nå spilt videre til Venstre sentralt og deres arbeid mot statsbudsjettet. De er veldig positive, og vet hvor mye det betyr for den bydelen. Nå må Høyre og Frp brette opp ermene og få sine partier til å påvirke, og ikke minst må Buskerudbenken på banen, sier Gilani.

katrine.strom@dagsavisen.no