– Vi kan ikke bare ri kjepphester, men må ha et overordnet blikk: Hva har vi råd til?

Høyre programfester alt de vil ha med inn i den nye storkommunen – også politikk som allerede er på plass.

– Det er en sterk felles ideologi som ligger her, sier Elly Thoresen, tredjekandidat på Drammen Høyres liste før høstens valg. Vi er invitert til byens tak for å få presentert de mange har ventet i spenning på: Høyres kommunevalgprogram 2019. Men den som trodde det skulle sette velgerne bedre i stand til å ta det som for lengst er varslet å blir et «bomvalg», er like klok.

Ordførerkandidat Fredrik A. Haaning (H): Ikke forvent noe columbi egg

– Det er viktig å huske at inn i den nye kommunen stiller vi alle med blanke ark. Dette programmet svarer ut det innbyggerne forventer – og det de fortjener, følger partifelle Kristin Surlien opp, over brosjyren med det lite kontroversielle mottoet «Sammen skaper vi fremtidens Drammen».

De som ikke syns og høres

– Nå skal vi ut og banke på dører. Vi håper at folk er interessert i å snakke om mer enn bommer, sier leder i lokallaget i Drammen, Egil Bye, som tror en god del er opptatt av for eksempel skole.

– Vi skal ikke glemme «frysediskdemokratiet». Folk jeg møter på butikken er drittlei av bom – men de synes ikke i de bråkete kanalene. Mange er mer opptatt av om moren deres fremdeles vil få bragt mat fra samme storkjøkken i Svelvik, sier Surlien.

– Kjepphester

Sammen med ordførerkandidat Fredrik Haaning beskriver de arbeidet med programmet som i realiteten er et strengt ekstrakt av tre lokallags programmer, der det den ene kan ha huket av og oppnådd, fremdeles kan fungere som retningsgiver i den andres del av storkommunen.

– Tidligere har prosessen fram mot et valg vært å huke av hva har vi fått til, hva som er i prosess – og hva vi tar med videre. Denne gangen var det omvendt, oppsummerer han. Mens Surliens Svelvik har vært «VM i endring» og den største ambisjonen har vært å hale en sammenslåing med Drammen i land («Ny Svelvikvei var faktisk de eneste som gjensto fra forrige valg»), er hennes partifeller klare på at det hviler et spesielt ansvar på politikerne i dette valget. I november kommer prosjektrådmann Elisabeth Engers budsjettutkast, og de nyvalgte politikerne skal behandle et budsjett de ikke selv har hatt innvirkning på.

– Da kan vi ikke bare ri egne kjepphester, men må ha et overordnet blikk: Hva har vi råd til? Programmet gjenspeiler våre ønsker, sier Haaning,

Når politikere våkner

Han har tilsynelatende blitt passe tykkhudet mot beskyldninger om valgflesk og kappesnuing; han minner om at snuoperasjonen han frontet ble kjent fem måneder før valget, mens Tore O. Hansens listestunt i 2003 kom kun uker før valgdagen.

Thoresen benytter sjansen til å beskrive Buskerudbyen om «et mangehodet troll vi dro i land høsten 2007».

– Det er lite som ha kommet innbyggerne til gode siden, for å være ærlig. Det har vært mye konsulentmat, lange rapporter og lag på lag, sier hun.

Men det skyldes vel i stor grad at prosjektene er planlagt de kommende årene – og vi har jo heller ikke blitt belastet for noen av dem ennå?

– Nei. Men jeg tror også mange politikere ikke har sett tydelig nok hva dette er, sier hun og får støtte fra Haaning.

Programmet har et punkt der dere vil fylle ut sykkelveinettet der det mangler bruddstykker – uten å si noe om finansiering. Og sykkelplanen dere allerede har vedtatt er milelangt fra gjennomført?

– Det er riktig at jeg ikke tror den er realistisk, og at vi må ta dette litt over langen, sier Haaning, som på nytt ber om mer tid før han vil dele sine tanker om penger. Det nærmeste man kommer, er at han fremdeles er overbevist om at Drammen vil kunne beholde kollektiv-belønningsmidler som i dag – noe ingen så langt har kunnet bekrefte.

Forsøksland

Men så mye mer tror Haaning på belønning, enn pisk:

– Privatbil er så lett å angripe, fordi man har sett at incentiv-ordninger funker. Husk at Norge er et forsøksland i verden når det gjelder elbiler, sier Haaning og peker ut landstrøm i havna og skattelette for grønnere industri som gulrøtter etter hans smak.

Så oppsummert: Vil dere i Høyre flytte ansvaret fra individet, over til store strukturelle grep?

– Det er sammensatt. Jo, det er mange ting hver enkelt av oss kan gjøre – se på Enova-tiltak og kildesortering.

Men koker det ned til at en bomring redder verden, er vi på ville veier, sier Fredrik Haaning.