Fra redaksjonen av avisen London-Nytt i et lokale i Nedre Slottsgate. Andreas Riis (i forgrunnen) og Petter Moen i arbeid. Moen ble arrestert i februar 1944, og omkom under fangetransport til Tyskland med skipet «Westphalen». FOTO: NTB SCANPIX

Verdensberømt drammenser på Møllergata 19

Petter Moen fra Drammen skrev en av verdenshistoriens mest berømte fengselsdagbøker. På dopapir. I år er det 70 år siden hans død.

Petter Moens dagbok fra Møllergata 19 ble utgitt i 1949. Bak utgivelsen lå et møysommelig arbeide med å tyde de 1000 arkene som etter krigen ble funnet under gulvet i Moens celle. Av all verdens fangelitteratur må materialet som lå til grunn for denne dagboka være av det mest spesielle. Den er et rystende og gripende dokument fra et menneske i den ytterste nød; et menneske som hver dag måtte regne med å bli torturert til døde av Gestapo.

Petter Moen var drammenser, født 14. januar 1901 som den nest yngste av 9 søsken. Søskenflokken var født i årene 1888 til 1910. Faren, Erik, var lokomotivfører, opprinnelig fra Snarum. Husmor og hustru var Hansine F. Johannesen fra Skoger. De bodde til leie i Marienlystgata 18 med en årlig husleie på 240 kroner. Ved folketellingen i 1910 var de eldste søsknene ute i arbeidslivet. Asta Helene er oppgitt til å ha «huslig gjerning», Anna Kristine som «lagerexpeditrise» og Hans som «elektriker». Hans huskes enda av eldre drammensere, han hadde hytte på Konnerud, men bodde i Oslo.

Petter, som i 1910 var 9 år gammel og elev ved Danvik skole, viste tidlig ferdigheter i faget regning. Han ble kostet på gymnas og tok artium ved «Latinskolen» (Drammens offentlige høiere Almenskole) 1920. Hvordan familien greide kostnaden ved Petters skolegang er et ubesvart spørsmål. Familien var sterkt religiøse og tilhørte en frimenighet.

Petter ble ansatt i forsikringsselskapet Idun 20 år gammel. Her arbeidet han seg opp, tok videreutdanning, og endte opp som aktuar, forsikringsmatematiker. I tjue- og trettiårene bodde han i perioder henholdsvis i Drammen og Kristiania/Oslo. Fra 1934 fast bopel i Oslo. Han ble gift november 1940 med Bergliot («Bella») Gundersen.

Under okkupasjonen 1940/45 kan ikke Petter Moen ha vært i den minste tvil hvilken side han skulle velge. Hans illegale virksomhet startet med et lite og internt skrift på arbeidsplassen. Virksomheten grep om seg; han ble distributør av «London-Nytt». Avisen ble utgitt av en gruppe med nær kontakt til Hjemmefrontens ledelse. Gruppen Moen var med i laget også trykksaken «Fri presse». (1943) Den ble spredt over hele landet i 10.000 eksemplarer. Moen ble illegal pressesjef sammen med Viggo Aagaard. Gestapo var i hælene på dem og Moen ble arrestert 3. februar 1944. «Bella», Moens hustru, ble tatt samtidig og havnet på Grini resten av krigen. Gestapos aksjon førte til en rasering av store deler av den illegale presse. Men noen greide seg og førte det viktige informasjonsarbeidet videre. Blant dem drammenseren Finn Pettersen. Han var med i gruppene rundt «Friheten» og «Fri fagbevegelse».

 

På Møllergata 19 ble Moen utsatt for tortur og langvarige forhør. Det var i denne perioden, da han satt isolert i enecelle, at han «prikket» seg inn i norsk litteratur. Ved hjelp av en stift fra blendingsgardinen i cella, perforerte han det tilgjengelige toalettpapiret med ord og bokstaver. «Tørkene», arkene, ble merket og stukket inn i luftekanalen der rullene etter hvert havnet under cellegulvet.

Vi kjenner til bare et annet tilfelle der en fange brukte en lignende «prikkemetode» som Moen for å meddele seg til ettertiden og omverdenen. Det var dronning Marie Antoinette da hun satt fengslet i Conciergeriet, Paris, fra august 1792 til hun ble halshugget 16. oktober 1793. Hun brukte en hattenål som «prikkeredskap».

 

Dagboknotatene er hjerteskjærende og fortvilte ord fra en mann i den ytterste nød. Fra en mann som hver dag så døden i øynene og som innrømmet han var livredd for torturen og smertene han ble utsatt for. Han «sprekker» og røper noe av det han vet. Med sin religiøse bakgrunn vender han seg til Gud i sin nød. I fangelitteraturen er Moens verk enestående og kan på sin måte sidestilles med François Villons diktning 500 år tidligere.

 

Fangeperioden på Møllergata varte fra februar til september 1944. Seinhøstes ble Petter Moen og cirka 50 andre norske fanger sendt med skipet «Westphalen» til Tyskland. Utenfor Marstrand ble skipet mine-sprengt eller torpedert og de fleste omkom. Om bord hadde Moen betrodd seg til en medfange som overlevde om arkene i luftekanalen. Som nevnt ble de funnet etter krigen. De ble tydet, et langvarig og krevende arbeide. Dagboka ble gitt ut første gang i 1949. Den er oversatt til flere andre språk. Ved 1949-utgaven og seinere opplag finnes Petter Moens dagbok fremdeles i de tusen hjem, og er ikke glemt.

Det ble avgjort at inntekten fra dagboka skulle settes av til et legat i Petter Moens navn. Legatet disponeres av Drammen videregående skole som nå er navnet på Moens gamle skole. Hvert år deler skolen ut en legatsum til en elev som har vist særlige gode evner i faget matematikk. Eleven får også et eksemplar av Moens dagbok.

Flere privatpersoner i Drammen besitter eksemplarer av Moens originale papirer fra Møllergata 19. Etter krigen ble Petter Moens urne førte tilbake til Norge, og han ble bisatt høsten 1945 fra Gamle Aker kirke i Oslo.