Vennens hjem ble inngang til kunsten

– I min venns barndomshjem hang det Balke og Torsteinson og Revold på veggene, særlig Balke ga en helt spesiell opplevelse, sier Ragnar Sten.

Mens de andre var opptatt av biler og av filmstjerner, var unge Ragnar opptatt av kunst.

– Jeg ble tatt med til Vigelandsparken og på utstillinger som jeg nok ellers aldri hadde fått mulighet til. Jeg har tenkt på det mange ganger, hvor mye hans barndomshjem og foreldre har betydd for meg, forteller Ragnar Sten med blanke øyne.

Han har gjennom alle år holdt kontakt med sin gode venn fra barneårene, og neste lørdag er det klart for tradisjonell julesuppe.

– Faren hans var forresten en av de første som kjøpte et bilde av meg.

Var du noen gang i tvil om at det var kunstner du ville bli?

– Nei, og jeg har fulgt hjertet mitt og gått min egen vei, selv om det økonomisk sett nok hadde lønt seg å male «det folk vil ha».

Jubileum

Ragnar Sten har valgt å markere sin 75-års dag med en jubileumsutstilling, og Galleri Athene har tatt varmt imot. Der har Drammens store kunstner også flere ganger tidligere hatt utstillinger, både alene og med sin sønn Joakim Steen Eggum, som er graffitikunstner.

Lørdag 1. desember braker det løs igjen i Athenes lokaler i gamle Brodal gummivarefabrikk, som bare ligger et kast unna Stens atelier litt lenger opp på Grønland.

– Det er litt skummelt, dette er jo sjela mi, og det føles litt som å stå naken. Men litt spent skal man vel være.

Ragnar Sten har selv valgt ut bildene som er med på utstillingen, og sønnen Joakim har vært med på monteringen.

– Så får jeg håpe at det blir noen røde lapper så jeg slipper å ta med alle bildene tilbake til atelieret, smiler Sten.

For Ragnar Sten er en produktiv kunstner. Faktisk så produktiv at det nesten ikke er plass til ham selv i atelieret lenger.

– Jeg maler mye hjemme også, men det er fint med et atelier som dette. Strømsø har liksom blitt kunst og kultursted, og det er viktig og ta vare på det.

Ragnar Sten har mange malerier i atelieret som ikke fikk plass på denne jubileumsutstillingen. Blant annet en rekke stilleben av litt mindre format.

– Jeg hadde vært på sykehus i lang tid, og under rekonvalesensen kunne jeg ikke jobbe i atelieret med de større formatene. Så da kikket jeg rundt, på det som sto nærmest, det var som kopper og glass ropte: "Gjør noe med oss, da!"

Ellers er det aller mest landskap Ragnar Sten er opptatt av, og som han maler.

– Jeg er opptatt av landskap utendørs og av landskapet i meg. Jeg tar aldri bilder, men fotograferer med hodet og med hjertet, og så kommer det ut i abstrakt form i bildene mine.

Ydmyk og fargesterk

Ragnar Sten er fargesterk på jubileumsutstillingen, og det går mye i blåtoner og okernyanser og noe rødt.

– Jeg føler at fargene velger meg, og da maler jeg ofte flere bilder med samme fargetoner. Dialogen med et maleri er viktig og spennende, av og til blir det en liten slåsskamp om hvem som bestemmer, smiler Sten som alltid har hatt en ydmyk tilnærming både til det han driver med og til andres virke.

– Det hadde jeg også den gangen i barndomshjemmet til min kamerat, da jeg opplevde alle maleriene der. Det lå liksom utenfor min verden, men jeg var likevel en del av det.